1-2Samme dag som Haman, jødenes fiende, ble hengt, ga kongen hele Hamans eiendom til Ester. Så fikk Mordekai komme på besøk til kongen, for Ester hadde fortalt at han var som en far for henne. Da tok kongen av seg ringen med stempelet sitt – den samme ringen som Haman hadde brukt i befalingen om utryddingen av jødene. Nå ga han den til Mordekai, og Ester lot Mordekai overta Hamans eiendom.
3-6Ester falt så gråtende ned foran føttene til kongen. Hun bønnfalt ham om nåde, om at Hamans ondskapsfulle plan mot jødene måtte gjøres om. Igjen rakte kongen fram gullsepteret sitt mot Ester, og hun reiste seg og stilte seg foran ham. Så sa hun: «Hvis kongen synes godt om det, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis kongen ser at denne saken er rett og at jeg er god i hans øyne, så la et nytt skriv sendes ut. Tilbakekall skrivene som Haman skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser. For hvordan skal jeg holde ut å se noe så ondt ramme mitt folk? Hvordan skal jeg holde ut å se at min slekt og min familie blir fullstendig utryddet?»
7-8Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og jøden Mordekai: «Nå har jeg gitt Hamans eiendom til Ester, og han er blitt hengt fordi han ville drepe jødene. Nå kan dere selv lage et skriv. Dere kan skrive det som dere ønsker, og sende det ut i mitt navn. Bruk ringen min som stempel, for det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke omgjøres.»
9-10Samtidig ble alle kongens skrivere samlet. Det var i den tredje måneden, som er måneden sivan, på den 23. dagen. Alt ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte, og det ble skrevet både til jødene og til de øverste lederne i de 127 provinsene fra India til Kusj. Alle de ulike provinsene fikk brevet tilsendt på det språket se selv forsto. Mordekai skrev i kong Ahasverus’ navn og forseglet det med kongens signetring. Så ble alle brevene sendt ut med budbærere som red på kongelige hester, avlet opp fra de raskeste hingstene.
11-13I disse brevene ga kongen jødene i hver eneste by lov til å samle seg og kollektivt kjempe for sine liv. De fikk lov til beskytte seg mot enhver angriper som gikk til angrep på dem, deres barn eller konene deres, ved å drepe dem. Det disse angriperne eide, kunne de fritt forsyne seg av. Dette fikk de tillatelse til å gjøre på akkurat den dagen da Haman hadde planlagt jødenes utryddelse. Brevet skulle godtas som en lov i alle provinser, slik at jødene kunne være klare til å hevne seg på fiendene sine den dagen.
14-15Budbærerne som red på de kongelige hestene, dro ut i full hast på kongens befaling. Så forlot Mordekai kongen, iført kongelig skrud i fiolett og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Så var det stor glede i byen Susa.
16-17I hver provins og by, overalt hvor brevet fra kongen kom, ble det stor glede og jubel. Hos jødene var det lettelse, og denne dagen ble erklært til å være en høytid og helligdag blant jødene. Folk fikk respekt for jødene og mange av landets folk slo seg sammen med jøder.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
