Andre Kongebok 4 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Elisja og enkens olje

1-4En kvinne som var gift med en av profetdisiplene, ropte en dag til Elisja: «Mannen min er død, og du vet at han hadde stor respekt for Herren. Nå kommer pengeutlåneren for å ta de to sønnene mine som slaver.» Da sa Elisja til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun sa: «Jeg har bare en krukke med olje i huset.» Da sa han: «Gå og lån tomme krukker og kar fra hele nabolaget. Du må samle så mange du kan få tak i. Når du har kommet inn, skal du ta sønnene dine med deg inn og stenge døren etter dere. Så skal du helle oljen du har i alle disse krukkene og karene. Sett de fulle karene til side etter hvert.»

5-6Hun gjorde som Elisja hadde sagt. Hun samlet krukker og kar og stengte døren etter seg, og så begynte hun å helle olje i karene. Sønnene hjalp henne. Til slutt var det ikke flere tomme kar, og da sluttet oljen å renne.

7Deretter fortalte hun dette til denne gudsmannen Elisja. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Du og sønnene dine skal leve av pengene som blir til overs.»

Elisja vekker opp en død

8-10En dag dro Elisja til Sjunem. Der møtte han en rik kvinne som overtalte ham til å spise litt brød hos henne. Og siden ble det slik at hver gang han dro forbi det området, så dro han innom henne for å spise brød. Hun sa til mannen sin: «Jeg vet at han som stadig kommer innom oss er en hellig Gudsmann. La oss lage et lite rom ovenpå til ham. Vi setter inn en seng, et bord, en stol og en lysestake, så kan han sove der hver gang han kommer til oss.» Og slik ble det.

11-14En dag han kom dit, gikk han inn i rommet ovenpå og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på sjunamittkvinnen!» Gehasi ropte og hun kom og stilte seg foran ham. Elisja hadde bedt Gehasi si dette til henne: «Du har strukket deg langt i å vise omsorg for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Vil du at jeg skal snakke til kongen på dine vegne? Vil du at jeg skal snakke med den øverstkommanderende for hæren for deg?» Kvinnen svarte: «Nei, takk. Jeg har det bra her jeg bor blant mitt eget folk.» Da Elisja fikk høre dette, spurte han Gehasi: «Er det da ingenting vi kan gjøre for henne?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

15-17Da sa Elisja: «Send bud på henne!» Da han hadde ropt på henne, kom hun og stilte seg i døråpningen. Så sa han: «På denne tiden neste år skal du omfavne en sønn.» Hun sa: «Nei, min herre, du er en Gudsmann, du må ikke lyve for meg!» Men kvinnen ble gravid, og hun fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.

18-20Gutten vokste opp, og en dag skjedde det at han gikk ut til faren sin og til høstarbeiderne. Han klaget til faren sin og sa: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren ba den unge tjeneren sin om å bære gutten til moren. Han bar gutten til henne, la ham i fanget hennes, og der døde han.

21-23Moren gikk opp og la gutten på sengen til Elisja. Så lukket hun døren og gikk ut av rommet. Så sendte hun bud på mannen sin og sa: «Jeg ber deg sende en av de unge mennene hjem med en av eselhoppene, så jeg kan skynde meg til Elisja. Jeg kommer straks tilbake igjen.» Mannen spurte: «Hvorfor skal du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat.» Men hun svarte bare: «Ha det bra!»

24-27Hun salte på eselhoppen og sa til den unge tjeneren sin: «Driv eselet framover! Du må ikke stanse meg mens jeg rir uten at jeg sier fra om det.» Hun nådde fram til Guds mann på Karmelfjellet. Da Elisja så henne langt borte, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der kommer sjunamittkvinnen! Løp bort og møt henne og spør henne om hun har det bra og om alt er vel med mannen og sønnen hennes. Den sjunamittiske kvinnen svarte ikke Elisjas tjener på dette. Men da hun kom fram til Elisja der han sto på høyden, omfavnet hun føttene hans. Gehasi ville ta henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være! For hun bærer på en stor sorg. Det er noe Herren har skjult for meg, for dette har Han ikke sagt noe om til meg.»

28-29Så sa hun: «Ba jeg deg om en sønn? Sa jeg ikke til deg at du ikke måtte narre meg?» Da Elisja forsto hva som hadde hendt, ba han tjeneren sin, Gehasi, om å dra av sted. Han sa til ham: «Ta med deg staven min i hånden og gå av sted! Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på ham. Hvis en mann hilser på deg, skal du ikke svare ham. Men du skal gå rett til gutten og legge staven min over ansiktet hans.»

30-31Moren til gutten sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, så vil jeg ikke gå herfra uten at du blir med.» Da sto han opp og fulgte med henne. Gehasi dro i forveien for dem. Han la staven over ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd eller noe tegn på at han oppfattet noe. Derfor dro han tilbake for å fortelle at gutten ikke hadde reagert på det han gjorde.

32-34Elisja kom så inn i huset og fikk se hvordan gutten lå utstrakt og død på sengen hans. Så gikk han inn, lukket døren etter seg og ba til Herren. Så la han seg over gutten i sengen. Han la munnen sin mot munnen hans, øynene sine mot øynene hans og hendene sine mot hendene hans. Han strakte seg ut over gutten, og guttens kropp ble varm.

35-37Så kom Elisja ned igjen. Han gikk fram og tilbake i huset, før han gikk opp og la seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene. Elisja ropte på Gehasi og ba han sende bud på moren til gutten. Da hun kom inn til ham, sa han: «Ta sønnen din!» Da falt hun ned vedføttene hans og bøyde seg ydmykt for ham. Så tok hun sønnen sin og gikk ut av rommet.

Elisja renser ødelagt mat

38-41Så dro Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet. Profetdisiplene satt foran ham da han sa til tjeneren sin: «Sett på en stor gryte og kok stuing til profetdisiplene!» Da gikk en av dem ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og samlet kappen full av ville vekster som vokste på den. Så kom han tilbake og kuttet det han hadde funnet opp i gryta med stuing, selv om de ikke visste hva det var. Så øste de den opp så mennene kunne få spise. Men da de begynte å spise av stuingen, begynte de å rope og si: «Elisja, Guds mann, det er giftig mat i gryten!» De kunne ikke spise av den. Da sa han: «Så kom med litt mel!» Han drysset det opp i gryten og sa: «Nå kan dere øse opp mat til folket, så de kan få spise.» Da fantes det ikke lenger noe giftig i gryta.

Elisja metter hundre menn

42-44Så kom en mann fra Ba’al-Sjalisja. Han hadde med seg brød som var bakt av det første han hadde høstet inn av avlingen sin. Han hadde med seg 20 byggbrød og nymodent korn. Dette ga han til Elisja. Elisja sa: «Gi det til folket, så de kan få spise.» Men tjeneren hans sa: «Hva? Skal jeg sette fram dette rett foran 100 menn? Det er da alt for lite!» Da sa han igjen: «Gi det til folket, så de kan få spise, for Herren sier at de skal spise og få mat til overs.» Da satte han maten fram for dem, og de spiste og fikk mat til overs – akkurat slik Herren hadde sagt.