1-3Gjennom profeten Jeremia talte Herren disse ordene om Babel – landet til kaldeerne: «Forkynn dette til folkeslagene og la dem få høre! Løft banneret! La dem høre og hold det ikke skjult: Babel er inntatt, skytsavguden deres er blitt til skamme. Avguden Merodak ligger knust, og avgudsbildene hennes er knust. For fra nord kommer et folkeslag som skal angripe Babel. De skal legge landet hennes øde, og ingen skal bo der lenger. Både mennesker og dyr skal flytte og reise bort.»
4-7Herren sier videre: «I de dager og på den tiden skal Israels folk komme sammen med Judas folk. Gråtende skal de søke Herren sin Gud. De skal spørre etter veien til Sion. De skal si: ‘Kom la oss lage en evigvarende bindende avtale med Herren – en evig pakt som ikke skal bli glemt.’ Mitt folk var som fortapte sauer – hyrdene deres har ledet dem vill. De har ført dem på avveier i fjellene. De har gått fra fjell til haug. De har gått seg bort og glemt hvor de hadde hvilestedet sitt. De ble angrepet av alle som møtte dem. Motstanderne deres sa: ‘Vi har ikke gjort noe galt hvis vi er slemme mot dem, for de har syndet mot Herren. De har syndet mot Ham som skulle hjelpe dem – Han som var deres forfedres håp, Herren deres Gud.’
8-10Dere skal legge på flukt. Kom dere bort fra Babel, for Jeg lar store folkeslag angripe fra nord. De skal samle seg mot Babel og innta henne. Dyktig krigere skal angripe, og de skal få med seg så mye krigsutbytte som de vil ha.
11-13Ja, for dere gleder og fryder dere, dere som plyndrer Min arv. Nå hopper og danser dere av glede. Men senere skal dere skamme dere. Ja moren deres skal skamme seg over dere. Det minste av folkeslagene skal bli til en ødemark, et tørt land og en ørken. På grunn av Herrens sinne skal Babel aldri mer være bebodd, men hun skal ligge helt øde. Hver den som drar forbi Babel, skal bli forskrekket og snakke nedlatende om hvordan det kunne gå så galt.
14-16Alle dere som spenner buen, må samle seg rundt Babel. Skyt på henne, spar ikke på pilene, for hun har syndet mot Herren. Angrip fra alle sider. Hun har rakt ut hånden for å overgi seg, men det er ikke noe igjen av henne. Dette er Herrens hevn. La henne smake sin egen medisin – gjør med henne som hun selv har gjort. Utrydd såmennene fra Babel og dem som skulle høste inn. Av frykt for utslettelse skal hver mann vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
17-20Israel er som et jaget lam – drevet bort av løver. Først ble Israels folk tatt av Assurs konge. Så har Nebukadnesar, babylonerkongen, angrepet det som var igjen av folket. Derfor skal Jeg straffe Babels konge og landet hans, slik Jeg har straffet Assurs konge. Jeg skal føre Israels folk tilbake til deres egne beitemarker. Igjen skal husdyrene deres beite på Karmel og Basan. Israels folks sjel skal mettes på Efraimfjellet og i Gilead. I de dager og på den tiden skal Jeg, Herren, tilgi Israels synder. Leter man etter Israels synder, så skal de ikke være å finne. Leter man etter Judas synder, skal de heller ikke finnes mer. For det som er igjen av folket, skal Jeg tilgi.
21-24Men dra bare opp mot Meratajim og mot dem som bor i Pekod. Legg områdene øde og ødelegg dem fullstendig», sier Herren. «Gjør alt det Jeg har befalt deg. Det er krigslarm i landet og stor ødeleggelse. Å, hvordan hammeren som slo hele jorden, er blitt hogd i biter og knust. Å, hvordan Babel er blitt ødelagt blant folkeslagene. Jeg la ut en felle for deg, og du, Babel, ble fanget, men du forsto det ikke. Du ble funnet og grepet, for du har gått til kamp mot Herren.
25-28Herren har åpnet våpenskapet sitt og har funnet fram det våpen Han bruker når Han er rasende. For dette som skjer i Babel og mot kaldeerne, er et verk av Herren, Hærskarenes Gud. Kom imot Babel fra alle kanter! Åpne kornkamrene hennes! Lag ruinhauger av henne og lys henne i bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne. Slakt alle oksene hennes. Stakkars dem! For dommens dag er kommet for dem. Tiden er inne for at de skal få sin straff. Man kan høre stemmene av dem som flyktet og slapp unna fra Babel. I Sion forkynner de Herren vår Guds hevn. Det er hevnen for Hans tempel.
29-30Kall sammen bueskytterne. Angrip Babel fra alle kanter! La det ikke være noen som slipper unna! Gi henne tilbake for hennes handlinger! La henne få igjen for alt det hun har gjort. For hun har yppet seg overfor Herren, Israels Hellige. Derfor skal de unge mennene falle på gatene hennes, og alle hennes krigere skal bringes til taushet på den dagen», sier Herren.
31-32«Jeg er imot deg», sier Herren, Hærskarenes Gud. «For din dag er kommet, og tiden er inne da Jeg skal straffe deg. Den som tror de kan utfordre Herren, skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg skal tenne på byene hans, og de skal brenne opp.»
33-37Hærskarenes Herre sier videre: «Israels folk er undertrykt, sammen med Judas folk. Alle de som tok dem til fange, har holdt dem fast. De nekter å la dem reise fra dem igjen. Men befrieren deres er sterk, Hærskarenes Herre er Hans navn. Han skal hjelpe dem, Han skal skake dem som bor i Babel. Kaldeerne, både høvdingene og de vise mennene deres, skal angripes. Pratmakerne skal angripes, og de skal bli stående som tåpelige menn. De mektige mennene skal bli forferdet når hestene og vognene deres angripes. De skal hyle som kvinner når de angripes og skattene deres blir plyndret.
38-40Babel skal angripes av tørke. Menneskene i dette landet, med sine utskårne gudebilder og skrekkelige avguder, oppfører seg som de har mistet forstanden. Derfor skal ørkenens ville dyr bo der sammen med sjakalene. Strutsene skal bo der, og det skal aldri noensinne bli bebodd av mennesker igjen. Ingen senere slekter skal bosette seg der. Slik Gud styrtet Sodoma og Gomorra i grus, sammen med sine naboer, slik skal heller ikke noen bli boende i Babel. Ingen skal slå seg til der.
41-43Grusomme og ubarmhjertige krigere skal komme med spydene sine fra nord for å angripe. Stemmene deres høres ut som havets brus. De rir på hester og angriper Babel! Babels konge har hørt meldingen om dem, og hendene hans synker i avmakt. Han er grepet av angst, han ynker seg som en fødende kvinne i veer.
44-46Fienden kommer opp som en løve fra Jordans tykke skog. Hvem er den utvalgte som Jeg kan sette over fienden? For hvem er som Jeg? Hvem vil stevne Meg for retten? Og hvem er den hyrden som tør stå framfor Meg?» Hør derfor hvilke planer Herren har bestemt for Babel og for kaldeerne. De skal ganske riktig slepes bort, de som er de minste i flokken. Han skal legge beitemarkene deres øde. Ved ropet «Babel er tatt!» skjelver jorden, og skriket høres blant folkeslagene.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
