1-3Da Samuel var blitt gammel, satte han sønnene sine til å være dommere i Israel. Hans førstefødte het Joel, og den neste sønnen het Abia. De var dommere i Be’er-Sjeba. Men sønnene fulgte ikke i sin fars fotspor, for de var ikke opptatt av å dømme rett. De tok imot bestikkelser og forvrengte retten.
4-5Da samlet alle Israels ledere seg og gikk til Samuel i Rama. De sa til ham: «Se, du er gammel, og dine sønner lever ikke som deg. La oss få en konge til å holde orden hos oss, slik alle de andre folkeslagene har.»
6-9Samuel mislikte sterkt at de hadde bedt om en konge som kunne dømme dem. Var ikke Herren deres konge? Derfor ba Samuel til Herren. Herren svarte: «Hør på alt folket sier til deg. Ikke ta det personlig, for det er ikke deg de har forkastet, men det er Meg. De ønsker ikke lenger at Jeg skal være Konge over dem. De har gjort mye vondt helt fra den dagen Jeg førte dem ut fra Egypt og fram til i dag. De forlot Meg og dyrket andre guder. Nå kjenner du at de snur seg mot deg også. La dem få det som de vil, men du skal advare dem og forklare dem hvilken myndighet en konge får.»
10-12Dette folket som ba om en konge, fikk da høre alt det Herren hadde sagt til Samuel. Han sa: «Den kongen som skal herske over dere, vil få stor myndighet over dere. Han skal befale sønnene deres å ta vare på vognene hans, og de skal være hans hestfolk. Noen skal også løpe foran vognene hans. Han skal utnevne embetsmenn. Noen skal bli satt over 1000 og andre over 50. Noen vil bli satt til å pløye jorden hans og høste inn avlingen hans. Noen vil få i oppgave å lage våpen og utruste vognene.
13-15Kvinnene i blant dere må lage parfyme og mat. Han skal ta de beste områdene av markene deres. De beste vindrueplantasjene og olivenplantasjene deres vil han gi til tjenerne sine. Han vil ta en tiendedel av kornet og vindruene deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine.
16-18Han skal ta det beste dere har av unge menn, tjenere, tjenestepiker og esler. Dette vil han bruke i kongerikets tjeneste. Også sauene og geitene deres vil han ta en tiendedel av. Dere skal være hans underdanige tjenere. Dersom dere klager til Herren over kongen deres, vil Han ikke høre på dere.»
19-20Men folket nektet å høre Samuels advarsler. De sa: «Vi vil ha en konge over oss. For vi vil være som alle de andre folkeslagene, og kongen vår skal være dommer for oss og lede an i de krigene vi må ut i.»
21-22Samuel hørte alt folket sa, og han gjentok det for Herren. Så sa Herren til Samuel: «Hør på det de sier, og sett en konge over dem!» Da sa Samuel til Israels menn: «Hver mann skal dra hjem til sin egen by.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
