1-4Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. David hadde en annen sønn som het Amnon, og han elsket Tamar. Han ble så fortvilet over dette at han ble syk. Hun var jomfru, og han syntes det var helt galt av ham å røre henne. Amnon hadde et søskenbarn som het Jonadab. Han var sønn av Sjima, Davids bror, og han var en meget utspekulert mann. En dag sa han sa til Amnon: «Du som er kongens sønn, hvorfor blir du bare tynnere for hver dag som går? Vil du ikke fortelle meg det?» Da sa Amnon til ham: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
5-7Da sa Jonadab til ham: «Legg deg i sengen og lat som om du er syk! Når faren din kommer for å se til deg, skal du be ham om å la Tamar komme og lage mat til deg. Hun må lage i stand maten mens du ser på, og deretter må hun servere den til deg.» Amnon gjorde dette, og kong David sendte bud hjem til Tamar og sa: «Gå nå til broren din Amnons hus og lag i stand mat til ham!»
8-10Så gikk Tamar til broren Amnons hus. Han lå til sengs. Hun tok mel og knadde det, lagde kaker og stekte kakene mens han så på. Hun la fram de nystekte kakene, men han ville ikke stå opp å spise. Så sa Amnon til dem som tjenestegjorde i huset, at de skulle gå ut. Deretter sa han til Tamar: «Ta maten med hit inn på soverommet og gi meg den der.» Tamar tok kakene hun hadde lagd, og bar dem inn på soverommet til broren.
11-14Da hun hadde kommet inn til ham med kakene, grep han tak i henne og sa til henne: «Kom, ligg med meg, søster!» Men hun svarte ham: «Nei, ikke gjør det. Du er broren min. Slikt skal ikke gjøres i Israel. Ikke gjør noe så dumt! Det ville være en skam både for deg og meg. Du vil bli sett ned på. Jeg ber deg, snakk heller med kongen! Han vil ikke hindre deg i å gifte deg med meg.» Men han ville ikke høre på det hun sa, og han voldtok henne.
15-16Da Amnon var ferdig, følte han et voldsomt hat til henne. Hatet hans var større enn den kjærligheten han hadde til henne, og han sa til henne: «Stå opp og gå din vei!» Da sa hun til ham: «Å, nei, å sende meg bort fra deg etter dette, ville være en større ondskap enn det andre du har gjort mot meg.» Men han ville ikke høre på henne.
17-18Så kalte han til seg tjeneren sin og sa: «Få nå denne kvinnen bort fra meg! Kast henne ut og steng døren etter henne!» Hun hadde på seg en langermet og fotsid kjortel, for de av kongens døtre som var jomfruer, gikk med en slik klesdrakt. Tjeneren hans kastet henne ut og stengte døren etter henne.
19-20Da tok Tamar aske på hodet og flerret den langermede og fotside kjortelen som hun hadde på seg, og hun gråt bittert da hun gikk sin vei. Broren hennes Absalom spurte henne: «Har Amnon ligget med deg? Ikke si det til noen, søster! Han er broren din. La ikke dette bekymre deg.» Deretter ble Tamar boende i huset til Absalom. Hun ble værende enslig.
21-22Men da kong David hørte om alt dette, ble han rasende. Absalom snakket ikke mer til Amnon, han hatet Amnon fordi han hadde gjort et slikt overgrep mot søsteren Tamar.
Absalom dreper Amnon23-27Så gikk det to hele år. Absalom hadde saueklippere i Ba’al-Hasor, som ligger nær Efraim. Absalom gikk inn til kongen og sa: «Nå har jeg saueklippere i arbeid. Kan ikke du, konge, og tjenerne dine komme ut til oss?» Men kongen svarte: «Nei, sønn, det vil jeg ikke. Vi vil bare bli en belastning for deg.» Absalom prøvde å overtale ham, men han ville ikke bli med ham. Kongen velsignet ham, og da sa Absalom: «Hvis ikke du kan komme, så la i hvert fall broren min Amnon bli med oss.» Kongen spurte: «Hvorfor skulle han gå med deg?» Absalom forklarte hvor gjerne han ville at de skulle komme, så kongen lot Amnon og alle de andre sønnene bli med ham. Slik inviterte Absalom alle kongens sønner til et lystig lag.
28-29Absalom hadde befalt tjenerne sine å følge med Amnon. Når han ble beruset av vinen, skulle de slå ham ned. Absalom sa: «Når jeg sier: ‘Slå ned Amnon’, da mener jeg at dere skal drepe ham. Vær ikke redde for konsekvensene, for dere gjør det på min befaling. Vær sterke og modige!» Absaloms tjenere drepte Amnon slik Absalom hadde befalt. Deretter flyktet alle de andre sønnene til kongen på muldyrene sine.
30-33Mens de var på veien, nådde nyheten fram til David. Han fikk høre at Absalom hadde drept alle sønnene hans, ikke én av dem hadde overlevd. Da sto kongen opp, flerret klærne sine og kastet seg til jorden. Alle tjenerne hans sto sammen med ham med flerrede klær. Da sa Jonadab, som var sønn av Sjima, Davids bror: «Min herre må ikke tro det han hører. Det er ikke sant at alle kongens sønner er døde. Det er bare Amnon som er død. Han ble drept på befaling av Absalom, for han har vært fast bestemt på å drepe ham etter at han voldtok søsteren Tamar. Du må ikke sørge som om alle sønnene dine er døde, for det er bare Amnon som er død.»
Absalom flykter34-36Den unge mannen som holdt vakt hos kong David, så plutselig at det var mange folk som kom ned skråningen bak ham. Jonadab sa til kongen: «Se, der kommer kongens sønner. Det er slik jeg sa til deg.» Med det samme han hadde sagt dette, kom virkelig sønnene til kongen. De ropte og gråt. Også kong David og alle tjenerne hans gråt i sorg og sinne.
37-39Men Absalom flyktet og dro til til Gesjur. Der bodde han hos Gesjurs konge. Han het Talmai og var sønn av Ammihur. David sørget over sønnen sin hver dag. Absalom var der i tre år. Kong David begynte å lengte etter Absalom, for han bar ikke lenger nag. Han var blitt trøstet etter savnet av Amnon.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.