1-2I det 19. året Sidkia var konge, i den tiende måneden og på den tiende dagen den måneden, kom Nebukadnesar, Babels konge, og hele hans hær imot Jerusalem. De omringet byen og beleiret helt fram til kong Sidkias ellevte regjeringsår.
3-7På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden blitt så stor i byen at det ikke fantes mer mat til folket. Den natten brøt fienden gjennom bymuren, og alle soldatene flyktet gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt lå i leir rundt byen. Kongen flyktet også over sletten i Jordandalen, men kaldeernes hær satte etter ham, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko. Da var hele hæren hans spredt og alle hadde forlatt ham. De grep kongen og førte ham opp til Babels konge ved Ribla, der han ble dømt. Så drepte de Sidkias sønner foran øynene på ham, før de gjorde ham blind og bandt ham med bronselenker. Deretter tok de ham med til Babel.
8-10I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, som var det nittende regjeringsåret til kong Nebukadnesar, Babels konge, kom kommandanten for livvakten, Nebusaradan, til Jerusalem. Han brente ned Herrens hus og kongens hus– ja, alle husene i Jerusalem ble brent ned. Hele kaldeernes hær rev ned Jerusalems murer, helt veien rundt byen.
11-17Resten av folket som var blitt igjen i byen og desertørene som var gått over til Babels konge, ble så ført bort som fanger. Men noen av de fattige i landet lot kommandanten Nebusaradan bli igjen som vindyrkere og bønder. Bronsesøylene i Herrens hus og vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker. De tok med seg bronsen av alt dette til Babel. De tok også med seg alle bronseredskapene som hadde vært brukt i tjenesten, og også skålene og fatene som var lagd av rent gull og sølv, tok Nebusaradan med seg. De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde lagd til Herrens hus i bronse, inneholdt så mye bronse at det ikke kunne veies. En søyle var ni meter høy, og søylehodet på den var av bronse. Søylehodet var en og en halv meter høyt, og flettverket og granateplene rundt søylehodet var alt sammen av bronse. Den andre søylen var lik, med et flettverk.
18-21Kommandanten for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja og presten Sefanja og tre dørvoktere. Fra byen tok han også med seg en kommandant som hadde ansvar for soldatene, fem menn av kongens nærmeste medarbeidere og den øverste skriveren hos hærføreren i hæren. Det var han som hadde oversikt landets soldater. Dessuten tok han med 60 menn som ble funnet i byen. Nebusaradan, kommandanten for babylonerkongens livvakt, tok så med seg alle disse og førte dem til Babels konge i Ribla. Babels konge lot så alle disse bli drept i Ribla i Hamatlandet. På denne måten ble Juda ført bort som fanger fra sitt eget land.
Gedalja blir stattholder i Juda22-23Så satte kongen av Babel Gedalja, sønn av Ahikam, over det som var igjen av folket i Juda. Da alle hærførerne og mennene deres som hadde lagt på flukt under beleiringen av byen hørte at Babels konge hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa. Disse førerne var Ismael – sønn av Netanjas, Johanan – sønn av Kareahs, Seraja – sønn av netofatitten Tanhumet, og Ja’asanja – sønn av en ma’akatitt. Disse kom sammen med mennene sine til Mispa.
24-26Gedalja snakket med dem og sverget på at de ikke hadde noe å frykte: «Frykt ikke for kaldeerne! Bo i landet og tjen kongen i Babel, så skal det gå dere godt.» Men i den sjuende måneden kom Ismael. Han var av kongelig slekt, for han var sønn av Netanja, som igjen var sønn av Elisjama. Ismael kom med ti menn og drepte Gedalja og jødene og kaldeerne som var sammen med ham i Mispa. Da la hele folket på flukt, både små og store. Også hærførerne dro av sted til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.
Jojakin blir løslatt fra fengselet27-2837 år etter at Jojakin, kongen av Juda, var bortført – i den tolvte måneden på den 27. dagen i måneden – ble han satt fri fra fengselet av Evilmerodak, Babels konge. Kong Evilmerodak gjorde dette det samme året han selv ble konge. Han snakket vennlig til kong Jojakin, og ga ham en mer framtredende plass enn de andre kongene som var sammen med ham i Babel.
29-30Jojakin tok av seg fengselsklærne, og han fikk spise sammen med kongen av Babel resten av sitt liv. Alt han hadde bruk for, fikk han fra kongen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
