Esras bok 10 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Tilståelse

1-4Esra ba og bekjente folkets skyld mens han gråt og bøyde seg ned foran Guds hus. Da samlet en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra hele Israel seg hos ham, og de gråt høylytt. Sjekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, tok da til orde og sa til Esra: «Vi har ikke vært trofaste mot vår Gud, og vi har levd sammen med koner fra de andre folkene som ikke kjenner Herren. Men ennå er det håp for Israel i denne saken. La oss derfor inngå en avtale med vår Gud om at vi sender fra oss alle disse konene og de barn de har fått. La oss følge rådet fra Herren og fra dem som er skjelvende opptatt av å være lydig mot vår Guds bud. La oss følge loven! Stå nå fram med dette budskapet. Denne saken hviler på deg. Men vi skal stå sammen med deg. Så vær bare sterk og sett i gang!»

5-8Da reiste Esra seg. Han fikk de øverste lederne for prestene, levittene og hele Israels folk til å sverge på at de skulle gjøre dette. Så avla de et løfte. Esra sto opp fra plassen foran Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, verken spiste han brød eller drakk vann, for han sørget over at Herrens bortførte folk hadde vist så lite trofasthet. De sendte bud ut over hele Juda og Jerusalem om at alle de som hadde vært bortført og deres etterkommere, skulle samle seg i Jerusalem. Hver den som ikke kom innen tre dager etter denne befalingen, ville få hele eiendommen sin beslaglagt. Selv ville han bli utestengt fra fellesskapet med resten av de hjemvendte israelittene.

9-11Så samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen de tre dagene. Dette var i den niende måneden, på den tjuende dagen. Hele folket satt på den åpne plassen ved Guds hus. De skalv både på grunn av denne saken og på grunn av regnet. Da sto presten Esra fram og sa til dem: «Dere har ikke vært trofaste mot Herren, og dere har tatt dere koner fra andre folk – fra folk som ikke tjener Herren, men andre guder. Slik har dere bare gjort Israels skyld større. Derfor skal dere nå innrømme deres skyld for Herren, deres fedres Gud, og deretter skal dere gjøre Hans vilje. Skill dere fra disse konene og fra slike folkeslag.»

12-15Da svarte hele forsamlingen med høy stemme: «Ja! Vi må gjøre som du har sagt. Men folkemengden er stor, og nå er det regntid. Derfor kan vi ikke stå ute. Dette er da heller ikke noe som vi får ordnet på en dag eller to. For vi har syndet grovt. Nå ber vi om at ansvaret for å ordne opp legges på våre lokale ledere. La alle dem som er i våre byer og som har giftet seg med slike kvinner, møte opp til fastsatte tider sammen med lederne og dommerne i hver by. La oss slik få ordnet opp i dette, så Herrens sinne mot oss kan legge seg.» Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jakesja, Tikvas sønn, var imot dette. Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dette forslaget.

16-17Etterkommerne av de som hadde vært i eksil, gjorde som det var sagt, og slik ble presten Esra og noen av stammenes ledere, valgt ut – flere navngitte menn. På den første dagen i den tiende måneden kom de sammen for å granske saken. På den første dagen i den første måneden avsluttet de utspørringen av alle de mennene som hadde giftet seg med fremmede kvinner.

Konene sendes bort

18-22Blant prestenes sønner som hadde giftet seg med hedenske kvinner, var etterkommere av Josadak og hans sønner Josva, Ma’aseja, Elieser, Jarib og Gedalja representert. Mennene lovte at de skulle sende bort disse konene sine. De kom med offerdyr for å be om tilgivelse for sin synd. Også etterkommerne til Immer ved sønnene til Hanani og Sebadja hadde gjort seg skyldige i dette. Av Harims sønner var det Ma’aseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia. Av Pasjkurs sønner var det Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

23Levittene som hadde gjort seg skyldige i dette var Josabad, Sjimi, Kelaja, som også kalles Kelita, Petakja, Juda og Elieser.

24Eljasjib var den av sangerne som hadde gjort seg skyldige i dette. Av portvaktene var det Sjallum, Telem og Uri.

25-43Andre av Israels folk som hadde gjort seg skyldige i dette var sønnene til Parosj: Ramja, Jissia, Malkia, Mijjamin, Elasar, Malkia og Benaja. Av Elams sønner var det Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia. Av Sattus sønner var det Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa. Av Bebais sønner var det Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai. Av Banis sønner var det Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Jeremot. Av Pakat-Moabs sønner var det Adna, Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse. Av Harims sønner var det Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simeon, Benjamin, Malluk og Sjemarja. Av Hasjums sønner var det Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi. Av Banis sønner var det Ma’adai, Amram, U’el, Benaja, Bedja, Keluhu, Vanja, Meremot, Eljasjib, Mattanja, Mattenai, Ja’asai, Bani, Binnui, Sjimi, Sjelemja, Natan, Adaja, Maknadbai, Sjasjai, Sjarai, Asarel, Sjelemja, Sjemarja, Sjallum, Amarja og Josef. Av Nebos sønner var det Je’iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.

44Alle disse hadde tatt seg koner blant fremmede folkeslag som ikke kjente Gud og som drev avgudsdyrking. Noen av dem hadde også fått barn med disse kvinnene.