1-3Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hvorfor tilkalte du oss ikke da du dro ut for å kjempe mot midjanittene?» De satte ham kraftig på plass for at han ikke hadde tatt dem med. Han svarte dem: «Dere har jo virkelig fått bidra? Dere var jo med på den seirende avslutningen. Gud lot dere jo vinne over Midjans fyrster, Oreb og Se’eb. Sammenlignet med dere har ikke jeg gjort noe særlig.» Da han sa det, roet de seg ned.
4-7Da Gideon og de 300 mennene hans kom til Jordan, dro de over elven. De var slitne, men de fortsatte likevel å forfølge fienden. Så sa han til mennene i Sukkot: «Gi noe brød til soldatene mine, for de er så slitne. Selv skal jeg forfølge Sebah og Salmunna, Midjans konger.» Men lederne i Sukkot sa: «Har du slik kontroll på situasjonen at du lar hæren din stoppe her for å spise? Da sa Gideon irritert: «Dere skal senere straffes for at dere legger dere bort i dette!»
8-9Gideon dro så derfra til Penuel, og han ba også dem om brød til soldatene sine. I Penuel svarte de akkurat det samme som mennene i Sukkot hadde svart. Gideon svarte mennene i Penuel, irritert over innblandingen: «Når jeg er ferdig med denne kampen, skal jeg rive ned dette tårnet!»
10Sebah og Salmunna hadde slått leir i Karkor sammen med styrkene sine. De var omkring 15 000 menn. Allerede var 120 000 mann drept.
11-12Så gikk Gideon opp langs veien til dem som bodde i telt på østsiden av Nobah og Jogbea. Han slo til mot fienden mens de følte seg trygge i leiren sin. Da kongene Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem. Han tok de to Midjan-kongene til fange og ødela hele hæren deres.
13-14Så dro Gideon tilbake. Han dro oppover bakken til Heres. Han tok en ung mann blant mennene fra Sukkot til fange og avhørte ham. Den unge mannen skrev ned navnene på de forskjellige lederne i Sukkot. Det var til sammen 77 menn.
15-16Da han kom til de mennene i Sukkot som hadde betvilt at han hadde kontroll på situasjonen da han hadde latt soldatene sine få mat, sa han til dem: «Se, her er Sebah og Salmunna. Dere trodde ikke at jeg kunne ta dem?» Så lot han disse ledende menn i byen straffes med tistler og torner.
17-21I Penuel rev han ned tårnet deres og drepte mennene i byen. Han sa til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte ved Tabor?» Da svarte de: «De lignet på deg. De så alle ut som kongesønner med sine rake skikkelser.» Da sa Gideon: «De var mine brødre, for de var sønner av min mor. Så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, skulle jeg ikke ha drept dere.» Han sa til Jeter, sin eldste sønn: «Stå opp og drep dem!» Men den unge mannen ville ikke dra sverdet sitt for å drepe dem, for han var redd. Han var jo bare en ungdom. Da sa Sebah og Salmunna: «Du får stå opp selv og gå løs på oss! En mann viser hvem han er ved sin styrke.» Gideon reiste seg opp og drepte dem. Så tok han halvmånepynten som kamelene deres hadde rundt halsen.
Gaven som ble en ulykke22-26Mennene i Israel sa til Gideon: «Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn. For du har reddet oss fra Midjan.» Men Gideon svarte: «Verken jeg eller min sønn vil herske over dere. Herren skal være deres store leder, men jeg vil gjerne komme med et ønske til dere. Hver av dere skal gi meg øreringene som dere tok som krigsbytte.» Midianittene var kjent for alt gullet som de hadde. Da svarte de: «Det skal du gjerne få.» De brettet ut en kappe, og alle kom fram og kastet øreringene de hadde tatt med seg oppå kappen. Den samlede vekten av alle gulløreringene var 20 kilo. I tillegg til øredobbene fikk han halvmånepynten, de eksklusive mørkerøde kongeklærne som kongene av Midjan hadde hatt på seg, og kjedene som kamelene hadde rundt halsen.
27-28Gideon fikk lagd dette om til envakker brystplate. Den ble satt opp i hjembyen hans, Ofra. Hele Israels folk begynte å tilbe dette kunstverket som en gud. Det førte til avgudsdyrkelse. Denne gullgaven ble en felle for Gideon og hans familie. Folket i Midjan måtte underkaste seg Israels folk. Aldri mer kunne de løfte hodet sitt i stolthet. Landet hadde ro i 40 år, helt til Gideon døde.
Gideon dør29-33Så dro Gideon og folket hans av sted. De bodde i sine egne hus. Gideon hadde 70 sønner, for han hadde mange koner. En av hans koner bodde i Sikem. Hun fødte ham også en sønn, som han ga navnet Abimelek. Gideon døde da han var langt oppe i årene, og han ble begravd i graven til sin far Joasj. Den lå i Ofra, som tilhørte Abiesers slekt. Med det samme Gideon var død, begynte Israels folk med avgudsdyrkelse og tilba Ba’al-Berit som sin gud.
34-35Israels folk husket ikke lenger at Herren var deres Gud. De tenkte ikke på Ham som hadde fridd dem ut fra fiendene deres på alle kanter. De viste heller ikke barmhjertighet mot Gideons familie. Han fikk ikke lenger ære for det gode han hadde gjort for Israels folk.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
