Første Krønikebok 5 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Rubens slekt

1-2Dette er sønnene til Ruben, Jakobs førstefødte. Ruben mistet førstefødselsrettenfordi han lå med sin fars kone. Dermed ble denne retten gitt til Josef. Slektstavlen er derfor ikke nedskrevet etter den som ble født først. Juda ble den mektigste blant brødrene sine, og Messias skulle komme fra ham, selv om førstefødselsretten tilhørte Josef

3-6Sønnene til Ruben var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi. Joels sønn het Sjemaja, hans sønn het Gog, hans sønn het Sjimi, hans sønn het Mika, hans sønn het Reaja, hans sønn het Ba’al og hans sønn het Be’era, som Tiglat-Pileser, Assurs konge, førte i fangenskap. Han var høvding for rubenittene.

7-10Dette var brødrene hans, slekt for slekt, da slektstavlene for slektsleddene deres ble nedskrevet: Overhode Je’iel, Sakarja, og Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel. De bodde i Aroer, helt til Nebo og Ba’al-Meon. Mot øst slo de seg ned helt til ørkenen på denne siden av elven Eufrat, for buskapen deres hadde vokst kraftig i Gileadlandet. I Sauls dager gikk de til kamp mot hagrittene og drepte dem. De ble boende i teltene deres over hele området øst for Gilead.

Gads slekt

11-13Gads sønner bodde rett overfor dem i landet Basan, helt til Salka. Joel var lederen deres. Deretter kom Sjafam, så Janai og Safat i Basan. Deres sju brødre var Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber.

14-17Disse var sønnene til Abihajil, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jakdo, sønn av Bus. Aki, sønn av Abdiel, sønn av Guni, var overhode for slekten deres. Disse gadittene bodde i Gilead, i Basan og i de landsbyene som hørte til, og omkring i alt fellesarealet i Saron, innenfor grensene deres. Alle disse ble nedskrevet i slektstavler i Judakongen Jotams dager, og i Israelkongen Jeroboams dager.

18-20Rubens etterkommere var gadittene og halvparten av Manasses stamme. Etterkommerne hans hadde 44 760 menn som var i stand til å bære skjold og sverd og skyte med bue. De var dyktige krigere som dro ut i krig, og de gikk til kamp mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab. De fikk hjelp mot dem, og vant over hagrittene. Krigerne som vant, ba inderlig til Gud mens de kjempet, og de ble bønnhørt fordi de stolte på Ham.

21-22Så tok de med seg alle dyrene deres. De hadde 50 000 kameler, 250 000 sauer og 2000 esler i tillegg til de 100 000 menneskene som hadde overlevd krigen. Mange hadde blitt drept, fordi det var Guds kamp. Siden ble de boende der helt til den dagen de ble bortført.

Manasses slekt

23-26Halvparten av Manasses stamme bodde i landet. De utbredde seg fra Basan til Ba’al-Hermon, Senir og Hermonfjellet. Lederne for slekten deres var Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jakdiel. De var mektige krigere og ledere for sin slekt. Men de var ikke trofaste mot Herren deres Gud, og de drev hor med de gudene som folkene tilba i de landområdene som Gud hadde latt dem vinne over. Derfor satte Israels Gud Assurs konge Pul, også kalt Tiglat-Pilesers, til å ta dem. Han førte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i fangenskap. Han førte dem til Halak, Habor og Hara, og til Gosanelven, og slik har det vært til denne dag.