Andre Samuelsbok 12 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Natans lignelse og Davids bekjennelse

1-4Så sendte Herren Natan til David, og Natan sa: «I en by var det to menn. Den ene var rik, og den andre var fattig. Den rike mannen hadde uvanlig mye småfe og storfe, men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite lam som han hadde kjøpt. Det vokste opp sammen med ham og barna hans, det spiste av hans egen mat, drakk fra hans egen kopp og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham. En som var på reise, kom til den rike mannen. Den rike ville ikke spandere noen av sine egne dyr for å lage til mat for den reisende, så i stedet tok han lammet til den fattige mannen. Det stekte han og serverte mannen som hadde kommet til ham.»

5-6Da ble David rasende på denne rike mannen. Han sa til Natan: «Fordi han gjorde dette og ikke viste noen medfølelse for den fattige mannen, skal han gi ham firedobbelt tilbake for lammet. Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø!»

7-9Da sa Natan til David: «Du er den rike mannen! Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg salvet deg til konge over Israel, og Jeg reddet deg fra Saul. Kongemakt over både Israel og Judas folk. Hadde du ikke vært fornøyd med dette, så ville Jeg også gitt deg mye mer. Hvorfor har du vist en slik forakt for Herrens Ord? Hvordan kunne du gjøre noe som er så imot Hans vilje? Du har drept hetitten Uria. Du lot ammonittene drepe ham, og deretter giftet du deg med kona hans.

10-12Fordi du har foraktet Meg og giftet deg med kona til hetitten Uria, skal du alltid ha strid blant dine egne. Jeg skal skape opprør mot deg i ditt eget hus. Jeg skal ta konene dine for øynene på deg og gi dem til en annen. Han skal ligge med dem åpenlyst. For du gjorde det i hemmelighet, men Jeg skal la dette skje for øynene på hele Israel.’»

13-15Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort synden din. Du skal ikke dø. Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender god grunn til å spotte, så skal sønnen du har fått, dø.» Så gikk Natan hjem til sitt hus.

Davids sønn dør

16-18Barnet som Urias kone fikk med David, var sykt. David fastet og ba til Gud for barnet, og han lå i bønn på bakken hele natten. Da gikk noen av de eldste ved hoffet inn til ham for å få ham opp fra bakken. Men han ville ikke. Han spiste heller ikke med dem. På den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Hvis han ikke ville høre på oss mens barnet var i live, hvordan kan vi få fortalt ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre oss noe ondt.»

19-20Da David så at tjenerne hans hvisket, skjønte han at barnet var dødt. Derfor spurte han dem om barnet hadde dødd, og de bekreftet dette. Da reiste David seg opp, vasket seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba Herren. Så gikk han hjem, ba om å få mat og spiste.

21-23Da sa tjenerne til ham: «Hvorfor oppfører du deg slik? Du fastet og gråt for barnet mens han var i live, men da barnet døde, sto du opp og spiste.» David sa: «Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte at Herren kanskje ville være nådig mot meg, så barnet kunne få leve. Men nå er han død, så hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? En dag kommer jeg dit han er, men han kan ikke komme hit til meg.»

Salomo blir født

24-25Deretter trøstet David Batseba, kona si, og han gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte så enda en sønn, og David kalte ham Salomo, som betyr «den fredelige». Herren elsket ham, og Han sendte et ord gjennom profeten Natan. For Herrens skyld ble han derfor også kalt Jedidja. Det betyr «Herrens elskede».

Rabba blir tatt

26-28Joab kjempet mot Rabba. Byen tilhørte folket i Ammon, og han tok kongebyen. Joab sendte en budbærer til David og sa: «Jeg har kjempet mot Rabba, og jeg har tatt vannforsyningen til byen. Derfor skal du nå samle resten av hæren og gå til angrep på byen. Ta den, så ikke jeg tar byen og den blir oppkalt etter meg.»

29-31David samlet hele hæren og dro til Rabba. De kjempet og vant. David tok kronen av hodet til kongen deres. Den var av gull og veide 30 kilo, og den hadde en kostbar stein. Kronen ble satt på hodet til David. Han tok med seg et stort krigsbytte. Folket som var i byen, bortførte han. De ble satt i arbeid med sag, jernhakke og jernøks eller ved teglsteinsovnene. Slik gjorde han med alle byene i Ammon. Så dro David og hele hæren tilbake til Jerusalem.