Første Kongebok 21 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Nabot blir drept for vingården sin

1-3Etter denne begivenheten skjedde dette: Jisre’elitten Nabot hadde en gård der han dyrket vindruer. Den lå ved siden av slottet til Ahab, Samarias konge. Ahab sa til Nabot: «Gi meg området der du dyrker vindruer, så jeg kan bruke det til grønnsakhage. For det ligger like ved siden av huset mitt. Jeg skal gi deg et bedre område med druebusker i bytte for vingården din. Du kan også få det området er verd i penger, dersom du heller ønsker det.» Men Nabot svarte: «Må Herren forby at jeg skulle gi deg dette området som har tilhørt slekten min og som jeg har arvet!»

4-6Så gikk Ahab hjem, gretten og trist på grunn av svaret jisre’elitten Nabot hadde gitt ham. Han la seg på sengen og vendte ansiktet mot veggen. Han ville ikke spise mat engang. Da kom kona hans, Jesabel, inn til ham og spurte: «Hva er det som er så trist at du ikke kan spise mat?» Ahab svarte: «Jeg snakket med Nabot om jeg kunne få kjøpe området der han dyrker vindruer, enten for penger eller i bytte for en annen vingård. Men han ville ikke gi meg den.»

7-10Da sa Jesabel til ham: «Nå får du utøve kongemakt over Israel! Stå opp, spis mat og ikke vær lei deg mer. Jeg skal gi deg området som Nabot dyrker druer på.» Dermed skrev hun et brev i Ahabs navn, forseglet det med seglet hans og sendte det til byens ledere og mektige menn. I brevet skrev hun følgende: «Utrop en faste og la Nabot bli stilt for retten foran folket.

La ham bli beskyldt for å ha spottet Gud og kongen. Det bør være to som kan vitne om at dette har skjedd. Deretter skal dere ta ham med på utsiden av byen og steine ham, så han dør.»

11-14Byens ledere og mektige menn gjorde som Jesabel hadde sendt bud om, slik det var skrevet i brevet hun hadde sendt til dem. De utropte en faste og kom med falske anklager mot Nabot, slik at han måtte stilles for retten. To onde menn kom inn og satte seg overfor ham, og de vitnet mot Nabot, foran folket og sa: «Nabot har spottet Gud og kongen.» Deretter førte de ham utenfor byen og steinet ham til han døde. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet og er død.»

15-16Da Jesabel hørte at Nabot var blitt steinet og var død, sa hun til Ahab: «Stå opp og ta Nabots eiendom – den han nektet å selge til deg. For Nabot lever ikke lenger, men han er død.» Da Ahab hørte at Nabot var død, overtok han Nabots eiendom.

Herren dømmer Ahab

17-19Da sa Herren til Elia: «Dra ned til Ahab, Israels konge, i Samaria. Han er på naboeiendommen, det som var Nabots eiendom, for å overta den. Dette skal du si til ham: ‘Så sier Herren: Har du både myrdet og stjålet? På det samme stedet hvor hundene slikket opp blodet etter Nabot, skal hundene også slikke opp blodet etter deg!»

20-24Så sa Ahab til Elia: «Har du funnet meg, du, min fiende?» Han svarte: «Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv. Du har tillatt deg å gjøre onde handlinger – slikt som byr Herren imot. Derfor skal du oppleve ulykke. Etterkommere dine skal Jeg rydde bort – ja, hver mann i Israel, både slave og fri, skal utryddes. Du skal straffes som Jeroboam, Nebats sønn. Du skal straffes som Basja, Akias sønn. Dette skjer siden du gjorde Meg sint og fikk Mitt folk til å synde.» Herren talte også om Ahabs kone, Jesabel: «Hundene skal spise Jesabel ved muren til Jisre’el. Alle som tilhører Ahabs folk og som dør i byen, skal hundene spise, og fuglene under himmelen skal spise de som dør på marken.»

25-26Aldri har noen oppført seg så dårlig som Ahab. For å utvide eiendommen sin, var han villig til å gjøre onde handlinger – slikt som Herren mislikte sterkt. Han lot seg friste av Jesabel til å gjøre dette. I tillegg til dette hadde han bedt til avgudene på samme måte som amorittene. Herren hadde jo drevet dem fra Israels folk nettopp på grunn av det.

27-29Men da Ahab hørte hva Elia sa på vegne av Herren, rev han opp sine klær og kledde seg i sekkestrie. Han fastet og lå i sekkestrie, og han gikk stille omkring. Da talte Herren igjen til Elia: «Ser du hvordan Ahab har ydmyket seg for Meg? Fordi han har ydmyket seg for Meg, skal Jeg ikke la ulykken komme i hans dager. Straffen og ulykken skal bli utsatt til neste generasjon og deres hus.»