1-5Det ble en langvarig strid mellom Sauls etterfølgere og David slekt. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere. David fikk sønner i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, som han fikk med Akinoam fra Jisre’el. Den andre var Kilab, som han fikk med Abigajil, enken etter karmelitten Nabal. Den tredje var Absalom, sønn av Ma’aka, datter av Talmai, kongen av Gesjur. Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital, og den sjette var Jitream, som David fikk med sin kone Egla.
Abner slår seg sammen med David6-7Mens det var krig mellom Sauls og Davids slekt, fikk Abner stadig en sterkere stilling hos Saul etterkommere. Saul hadde hatt en kone som het Rispa. Hun var datter av Ajja. Isjbosjet sa en dag til Abner: «Hvorfor ligger du med min fars enke?»
8-11Fordi at Isjbosjets sa dette, ble Abner veldig sint, og han sa: «Hva tar du meg for? Tror du jeg er et dyr? Har ikke jeg vist godhet mot familien til faren din, mot brødrene og vennene hans? Jeg har heller ikke overgitt deg til David. Men i dag anklager du meg for å utnytte denne kvinnen? Måtte Gud straffe meg, både nå og siden, hvis jeg ikke gjør det Herren mener er rett. Han har lovet David å få tronen. Kongedømmet skal overføres fra Saul og gis til David. Han skal ikke bare være konge over Juda, men over Israel – helt fra Dan til Be’er-Sjeba.» Isjbosjet turte ikke svare Abner, for han var redd for ham.
12-13Så sendte Abner budbærere til David med et spørsmål om å inngå en avtale med ham: «Inngå en avtale med meg om å være venner. Jeg vil jobbe for at du skal få kongedømme over hele Israel.» David sa: «Godt, jeg skal lage en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du får ikke se meg uten at du tar med deg Mikal, Sauls datter, når du kommer til meg.»
14-16Så sendte David budbærere til Isjbosjet og sa: «Gi meg kona mi, Mikal! Jeg ble lovet ekteskap med henne for 100 forhuder fra filisterne.» Isjbosjet sendte bud til Paltiel, Lajisjs sønn, om at kona hans Mikal skulle bli hentet. Han gikk sammen med henne til Bakurim. Han gikk bak henne og gråt. Da sa Abner til ham at han skulle gå hjem, og det gjorde han.
17-19Abner snakket med Israels ledere: «Dere har allerede i lang tid forsøkt å få David til konge over dere. Nå skal dere gjøre det. For Herren har talt om David og sagt: ‘Ved hjelp av tjeneren Min David skal Jeg redde Israel, folket Mitt, fra filisterne og alle fiendene deres.’» Abner talte, og Israels folk syntes dette hørtes rett ut.
20-21Så dro Abner med de 20 mennene som var med ham, til David i Hebron, der David lagde i stand en fest for dem. Da sa Abner til David: «Jeg vil samle hele Israel så de kan inngå en avtale med deg om at du kan være konge.» De sluttet fred, og Abner dro av sted.
Drapet på Abner22-25På samme tid kom Davids tjenere tilbake fra et plyndringstokt sammen med Joab. De hadde stort bytte med seg. De kom dit rett etter at Abner hadde reist fra David i Hebron. Joab og hele hæren som var sammen med ham, fikk høre om Abners besøk og hva de var blitt enige om. Da gikk Joab til kong David og sa: «Hva er det du har gjort? Har Abner kommet til deg? Hvorfor lot du han slippe unna? Har han allerede dratt av sted? Du må da forstå at Abner, Ners sønn, bare kom for å narre deg. Han ville bare gjøre seg kjent med området her og få vite hva du tenker.»
26-27Da Joab hadde gått fra David, sendte han noen menn etter Abner. Uten at David visste det, tok Joabs menn ham med tilbake til Hebron. Der tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham alene. Joab stakk ham i magen så han døde. Dette gjorde han som hevn for broren Asael, som Abner hadde drept.
28-30Da David senere fikk høre om dette, sa han: «Jeg og mitt kongedømme er ikke skyldige i Abners død. Det er Joab og slekten hans som skal bære den skylden. Måtte den lide og rammes av sykdom for dette Joab og broren hans Abisjai har gjort seg skyldig i. De drepte Abner fordi han hadde drept broren deres Asael under kampen i Gibeon.
David sørger over Abner31-34David sa til Joab og til hele folket ved begravelsen av Abner: «Dere skal rive i stykker klærne deres og kle dere i sekkestrie. Slik skal dere vise at vi sørger over Abner.» Kong David gikk bak båren da de begravde Abner i Hebron, og han gråt høyt ved graven hans. Hele folket gråt. David sang denne klagesangen over Abner: «Skulle du, Abner, dø som en tosk? Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke satt i lenker. Du ble utsatt for onde menn, og derfor døde du.» Så gråt hele folket igjen over ham.
35-39Hele folket kom for å overtale David om at han måtte få i seg noe mat. Til det sa David: «Må Gud straffe meg både nå og siden hvis jeg spiser noe før solen går ned!» Folket hans la merke til dette, og de syntes godt om alt det kongen gjorde. For på den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var på befaling fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept. Kong David sa til tjenerne sine: «Vet dere ikke at en høvding og en stormann i Israel har dødd på denne dagen? Jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge. Disse mennene, Joab og broren hans Abisjai, har vært for sterke for meg. Herren skal gjengjelde dem som gjør ondt.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
