1-2På Davids tid var det en gang hungersnød i hele tre år. David spurte Herren om råd, og Herren svarte: «Det hviler blodskyld på Saul og hans hus fordi han drepte folk i Gibeon.» Da kalte kong David til seg gibeonittene, et folk som ikke tilhørte Israel, men var igjen av amorittene. Israels folk hadde tidligere inngått en avtale med dem, men Saul hadde likevel prøvd å drepe dem i sin iver for å støtte Israels og Judas folk.
3-4Derfor spurte David gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre dette godt igjen, så dere kan velsigne Herrens folk?» Gibeonittene sa til ham: «Vi vil verken ha sølv eller gull fra Sauls slekt, og heller ikke ønsker vi at noen skal dø i Israel for vår skyld.» Da sa kongen: «Uansett hva dere ber om, så skal jeg gjøre det for dere.»
5-6Da svarte de: «Saul la planer mot oss og ødela for oss, slik at vi skulle bli utslettet. Han ville ikke finne noen av oss innenfor Israels grenser. Men gi oss sju av ettterkommerne hans, så vil vi henge dem i Gibea, hjembyen til Saul, Herrens utvalgte.»
7-9Men kong David sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, siden han hadde lovet troskap mot Jonatan. Saul hadde fått to sønner med Rispa, Ajjas datter. De het Armoni og Mefibosjet. Dessuten hadde Sauls datter, Mikal, fått fem sønner. David ga disse sju mennene til gibeonittene, og de hengte dem på høyden. De ble drept i de første dagene av høsttiden, i begynnelsen av bygghøsten.
10-11Rispa var mor til to av de døde. Hun kledde seg i sørgeklær og holdt seg i nærheten av likene fra begynnelsen av høsten til senregnet øste ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke fuglene under himmelen få gå løs på de døde om dagen, og ingen dyr fikk gå løs på dem om natten heller. Det ble fortalt til David at Rispa, datter av Ajja, Sauls enke, hadde passet slik på de døde.
12-14Da dro David av sted og hentet knoklene av Saul og sønnen hans Jonatan. Likene var hos mennene i Jabesj i Gilead, for de hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp etter at de var blitt drept i Gilboa. David tok knoklene av Saul og Jonatan sammen med knoklene av dem som var blitt hengt, og begravde dem i Benjaminlandet, i Sela, i graven til faren hans, Kisj. Etter dette, hørte Gud igjen bønnene som steg opp fra landet.
Filisterne blir slått15-17Da det enda en gang ble kamp mellom filisterne og israelittene, dro David og tjenerne hans ut for å krige. Etter hvert ble David trett. Jisjbi-Benob, som var en av sønnene til Rafa, hadde den gangen et spyd av bronse som veide tre kilo, og en ny rustning. Han trodde at han skulle få drept David, men Abisjai, Serujas sønn, hjalp kong David og drepte filisteren. Da sverget Davids menn på at David aldri mer skulle dra ut i krig. De ville ikke risikere at Herrens salvede konge skulle bli drept.
18-19Senere ble det igjen krig mot de kjempestore filisterne i Gob. Husjatitten Sibbekai drepte da Saf, som var en av sønnene til Rafa. Senere depte Ja’are-Orgims sønn, Elkanan, fra Betlehem, Goliats bror fra Gat. Han hadde et enormt stort spydskaft, like stort som en vevbom.
20-22Enda en gang ble det slåssing ved Gat. Der var det en kjempestor mann med seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot. Han var også sønn av Rafa. Da han slengte ut skjellsord mot Israel, ble han drept av Davids nevø Jonatan. Han var sønn av Sjima, Davids bror. Disse fire store mennene var barn av Rafa i Gat, og de ble drept av mennene til David.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
