1-5Filisterne samlet hæren sin ved Afek, men israelittene slo leir ved kilden i Jisre’el. Filisternes høvdinger dro fram med tropper på 100 og på 1000, men David og mennene hans kom helt bakerst i hæren sammen med Akisj. Da spurte filisternes fyrster: «Hva gjør disse israelittene her?» Akisj svarte: «Dette er David. Han var tjener for Saul, kongen i Israel. Han har vært hos meg i lange tider. Fram til nå har jeg ikke funnet noe ondt hos ham.»
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Få denne mannen til å snu, så han kan dra tilbake. La ham ikke bli med oss i kamp, så han ikke midt i kampen snur seg mot oss og blir fienden vår i stedet. Kunne han finne en bedre måte å blidgjøre sin herre Saul, enn å felle hans fiender? Er ikke dette den samme David, som de tidligere sang om? Sang de ikke: Saul har drept tusener, og David titusener?»
6-11Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: «Så sant Herren lever, du har vært til å stole på. Det synes både hæren min og jeg, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg, og til i dag. Likevel stoler ikke høvdingene på deg, så derfor skal du nå dra tilbake. Dra i fred! Ikke provoser filisternes høvdinger.» David svarte Akisj: «Men hva har jeg gjort? Har jeg noen gang gjort deg noe ondt? Hvorfor får jeg ikke være med å kjempe med deg mot fiendene dine?» Da svarte Akisj: «I mine øyne er du god som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt at du ikke kan bli med å kjempe med oss. Reis i morgen tidlig så snart det er lyst nok.» David og mennene hans sto tidlig opp neste morgen og dro tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
