Første Kongebok 13 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Budskapet fra Gud

1-3Det kom en Guds mann fra Juda til Betel med et budskap fra Herren. Da han kom til kongen, sto Jeroboam ved alteret for å brenne røkelse. Herren fikk mannen til å rope ut mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: ‘Se, et barn som skal få navnet Josjia skal fødes i Davids slekt. På dette alteret skal han ofre de prestene som gjør tjeneste på avgudenes offerhauger, de som brenner røkelse på deg. Menneskeknokler skal brennes på deg.’» Samme dag forutsa han et tegn: «Dette er tegnet som Herren har forkynt: Se, alteret skal revne i to, og asken på det skal tømmes ut.»

4-6Da kong Jeroboam fikk høre disse ordene fra denne gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret. Han sa: «Grip ham!» Men den hånden han hadde rakt ut mot ham, stivnet slik at han ikke kunne trekke den til seg igjen. Alteret ble også kløvd i to, slik at asken rant ut fra alteret, akkurat slik gudsmannen hadde sagt. Da sa kongen:

«Jeg ber deg! Gå i forbønn for meg! Be til Herren og be at jeg må kunne trekke hånden min til meg igjen.» Gudsmannen ba for ham, og så kunne kongen trekke hånden til seg igjen, og den ble som før.

7-10Da sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem så du kan få noe å spise og drikke, for jeg skal gi deg belønning.» Men gudsmannen svarte: «Om du så ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå inn med deg. Jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet. For Herren sa i sitt Ord til meg: «Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann. Du skal heller ikke gå tilbake den samme veien som du gikk bort»». Mannen gikk tilbake, men valgte ikke den veien han hadde kommet til Betel.

Gudsmannen dør

11-14I Betel bodde det en gammel profet. Sønnene hans kom og fortalte ham om det gudsmannen hadde sagt og gjort den dagen ved alteret i Betel. Faren spurte: «Hvilken vei dro han?» Sønnene fortalte hvilken vei gudsmannen hadde tatt. Da ba han sønnene om å sale opp eselet til ham. Så salte de eselet for ham, og han red ut på den veien gudsmannen hadde tatt. Han fant ham mens han satt under et eiketre og sa til ham: «Er du den gudsmannen som kom fra Juda?» Han svarte: «Ja, det er jeg.»

15-17Da sa den gamle profeten: «Bli med meg hjem og spis!» Gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke bli med deg tilbake. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg her. Herren har tydelig sagt til meg at jeg ikke skal spise brød eller drikke vann der, og at jeg heller ikke skal vende tilbake og gå den samme veien som jeg kom.»

18-19Profeten svarte med en løgn: «Jeg er også en profet som du, og en engel talte Herrens Ord til meg og sa: ‘Ta ham med deg tilbake til huset ditt, så han kan spise brød og drikke vann.’» Da ble gudsmannen med ham hjem, og han spiste brød og drakk vann hjemme hos profeten.

20-22Mens de satt til bords, fikk den gamle profeten et Ord fra Herren. Han ropte ut til gudsmannen som hadde kommet fra Juda: «Så sier Herren: ‘Fordi du har trosset det Herren hadde sagt til deg, og ikke gjorde akkurat det som Gud hadde befalt deg, men i stedet kom tilbake, spiste brød og drakk vann, skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.’»

23-26Etter at han hadde spist brød og drukket vann, salet den eldre profeten eselet for ham. Så dro han av sted igjen. Men da han var på veien, kom det en løve imot ham og drepte ham. Liket hans ble kastet på veien, og eselet sto ved siden av det. Løven sto også ved siden av liket. Så kom det noen menn forbi, og de så liket som var kastet på veien og løven som sto ved siden av det. Da gikk de og fortalte det i byen der den gamle profeten bodde. Da den gamle profeten hørte det, sa han: «Det er den gudsmannen som ikke var lydig mot Herrens Ord. Derfor har Herren latt ham bli drept av løven, og den har revet ham i hjel. Dette hadde Herren sagt på forhånd.»

27-30Igjen ba mannen sønnene sine om å sale opp et esel for ham. Så salte de det, og han dro av sted og fant liket hans slengt på veien. Eselet og løven sto fortsatt ved siden av liket. Løven hadde verken spist opp liket eller revet i hjel eselet. Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og tok det med tilbake. Så kom den gamle profeten til byen for å sørge. Han ville også begrave ham. Han la liket i sin egen grav. De sørget over ham og sa: «Vår bror skulle ha passet seg!»

31-32Etter at han hadde gravlagt ham, sa den gamle profeten til sønnene sine: «Når jeg er død, skal dere begrave meg i den graven hvor gudsmannen er gravlagt. Legg knoklene mine ved siden av knoklene hans! For de ordene som Herren hadde bedt ham om å si da han ropte ut mot alteret i Betel, og mot alle husene på offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gå i oppfyllelse.»

33-34Heller ikke denne begivenheten fikk kong Jeroboam til å slutte med ondskapen sin. Han fortsatte å innsette prester fra alle lag av folket til offerhaugene. Han innviet enhver som ønsket det til å være en av prestene på offerhaugene. Denne synden førte til at slekten til Jeroboam ble utslettet og utryddet fra jordens overflate.