1-3Det er bedre å være fattig og leve rett, enn å lyve for vinnings skyld. Det er heller ikke godt for en sjel å være uten kunnskap, den som har det travelt bommer på målet. Menneskets egen dumhet gjør livet hans komplisert, og i sitt hjerte er han bitter på Herren.
4-6Rikdom gir mange venner, men den fattige mister den vennen han har. Et falskt vitne skal ikke gå ustraffet, og den som lyver, skal ikke slippe unna. Mange vil være venner med mektige personer, og alle vil være venner med en mann som gir gaver.
7Den fattige blir forhatt av sine brødre, og hans venner holder seg på avstand! Han prøver å snakke vennlig til dem, men de nærmer seg ikke.
8-10Den som er ute etter visdom, elsker sin egen sjel. Den som tar vare på forstand, skal finne det gode. En som vitner falskt, vil få sin straff, en som stadig lyver, skal svinne hen. En uklok person bør ikke leve et overdådig liv, slik en slave ikke skal herske over fyrster.
11-12Et klokt menneske blir ikke fort sint, og han setter sin ære i å tilgi andre. Kongens raseri er like skremmende som løvens brøl, men hans velvilje er som dogg på gresset.
13-15En dum sønn ødelegger for sin far, og en kones krangling er som stadig takdrypp. Hus og rikdom er noe en arver, men en klok kone er en gave fra Herren. De late sover godt, men de kommer til å sulte.
16-17Den som tar vare på Guds bud, tar vare på sin sjel, men den som ikke bryr seg om hva han gjør, skal dø. Den som gir til den fattige, låner til Herren, og Han skal velsigne ham for hans gode handling.
18-20Rettled din sønn, for det er ennå håp. Men ikke overdriv, så du bryter ham ned. Den bråsinte må selv lide for sitt sinne. Dersom du redder ham, må du gjøre det igjen og igjen. Hør på råd og ta imot veiledning, slik at du kan få visdom for livet.
21Det er mange slags tanker i en manns hjerte, men det er Herren som vet hva som er rett, og hva som blir til noe.
22-23Det en venter av et menneske, er barmhjertighet. Å være fattig er bedre enn å være en rik løgner. Ærefrykt for Herren er livgivende, en kan gå mett til sengs og sove godt, uten å være redd for noe ondt.
24-25Noen er så late at de forsyner seg av fatet, men orker ikke engang å løfte hånden opp til munnen. Irettesettelse og straff kan lede til visdom dersom vedkommende vil forstå kunnskap.
26-27Den som er voldelig mot sin far og jager bort sin mor, bringer skam over familien. De som slutter å la seg veilede roter seg bort på ville veier.
28-29Et ondt vitne viser ikke respekt for retten, de ulydige sprer synd. Dommen er fastsatt for slike mennesker, og de dømmes til straff.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
