1-5Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, tal til Israels folk. Si til dem at når Jeg lar dem bli angrepet av fiender med sverd, skal vekterne blåse høyt i kraftige blåseinstrumenter for å advare folket. Men når noen hører lyden og ikke lar seg advare, da vil fienden komme over dem med sverd. Da er det deres egen feil at de ble drept, for de hørte at de ble advart, men brydde seg ikke. Men den som lar seg advare, skal bli reddet.
6-7Men hvis vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i instrumentet sitt, da blir ikke folket advart. Når fienden så kommer med sverd, skal vekteren holdes ansvarlig for at de ble drept. Og deg, Esekiel, har Jeg satt til vekter for Israels folk, så derfor skal du advare dem fra Meg når du hører det Jeg sier nå.
8-9Når Jeg sier til ham som ikke bryr seg om å leve rett for Gud: ‘Du synder, du skal dø’, og du ikke sier dette til ham og advarer ham mot hans syndige liv, da skal han dø for sin synd. Men du skal holdes ansvarlig. Men dersom du advarer ham og ber han leve rett, men han ikke slutter å gjøre det som er galt, da skal han dø for sine synder. Men du skal ikke ha noen skyld i det – du går fri.
10-11Og du, Esekiel, si til Israels folk: ‘Dere sier at deres feiltrinn og synder hviler over dere, og at dere råtner i dem. Dere spør om hvordan dere da kan få leve?’ Si da til dem, Esekiel: ‘Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, er det ingen glede for Meg at syndere dør. Det som gleder Meg, er når syndere vender seg bort fra sine syndefulle liv. Vend om, vend om fra deres onde levesett! For hvorfor skulle dere dø, Israels folk?’
Guds dom er rettferdig12-13Og du, Esekiel, si til Israels folk at om man har levd rett og godt i mange år, så er ikke det til hjelp den dagen man begår synd. På samme måte skal ikke en som har syndet mye, føres inn i nye synder, dersom han vender seg bort fra et slikt levesett. Jeg har sagt: Den som lever rett og ikke synder, skal virkelig få leve. Men om han mener om seg selv at han er god, samtidig som han gjør synder, da skal ikke de gode gjerningene hans bli husket mer. Han skal dø på grunn av syndene sine.
14-16Når Jeg sier til den ugudelige at han skal dø, og han deretter slutter med sin synd og lever rett og rettferdig, slik at han leverer tyvgods tilbake og følger livets lover, skal han få leve. Han skal ikke dø, og ingen av hans tidligere synder skal bli husket.
17-20Likevel sier Israels folk, ditt folk: ‘Herren gjør ikke det som er rett.’ Men det er dere som ikke lever rett. Når en som har levd rett etter Guds vilje, begynner å synde, da skal han dø på grunn av synden. Men dersom en slutter å synde og begynner å gjøre det som er rett og rettferdighet, da skal han leve. Likevel sier dere: ‘Herren gjør ikke det som er rett.’ Israels folk, Jeg skal dømme hver eneste en av dere etter det livet han har levd.»
Jerusalems fall21-22I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalemtil meg og sa: «Byen er slått.» Herrens hånd hadde kommet over meg kvelden før dette skjedde. Han hadde gjort at jeg ikke lenger var stum.
Årsaken til Judas ødeleggelse23-26Da kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, de som bor i disse ruinene av Israel land, sier: ‘Abraham var bare én, og han arvet landet. Men vi er mange. Landet er gitt for at vi skal eie det.’ Derfor skal du si til dem at Jeg sier: ‘Dere lever ikke etter de lovene som Herren har gitt dere. Dere følger ikke matlovene som Han har gitt, dere ber til avguder og dreper folk. Skulle da landet være deres eiendom? Dere stoler på deres egen evne til å beskytte dere selv og til å angripe. Dere gjør motbydelige handlinger. Dere oppfører dere uanstendig overfor andre menn sine koner. Skulle da landet være deres eiendom?’
27-29Fortell dem, Esekiel, at så sant Jeg lever, skal de som oppholder seg i ruinene, bli drept av sverd. De som er ute på åpen mark, skal Jeg overgi til villdyrene. De skal bli spist av dem. De som er i festningene og hulene, skal dø av pest. For Jeg legger landet øde, jeg skal gjøre det til en ørken. Det skal bli slutt på hennes stolthet og styrke. Israels fjell skal bli så øde at ingen vil reise forbi dem. Når Jeg har lagt landet øde og gjort det til en ørken på grunn av alle de motbydelige handlingene deres, skal de kjenne at Jeg er Herren.
Høre og ikke gjøre30-33Og du, Esekiel, folket snakker om deg ved murene og ved husdørene sine. Den ene sier til den andre: ‘Kom og hør hva Herren sier til Esekiel!’ Så kommer folket til deg. De sitter framfor deg som Mitt folk, og de hører det du sier, men de lever ikke etter det. For med munnen snakker de om en stor kjærlighet, men hjertet deres er opptatt av å karre til seg verdier som ikke tilhører dem. Ja, de jager etter slikt. For dem er du som en kjærlighetssang fra en som har en vakker stemme og som er god til å spille på et instrument. For de hører det du sier, men de lever ikke etter det. Men den dagen kommer da de skal erkjenne at en profet har vært iblant dem.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.