1-4Etter dette forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av agagitten Hammedata. Han ble forfremmet slik at stillingen hans var over alle de andre stormennene som var hos kongen. Kongen befalte at alle som tjenestegjorde hos ham, skulle falle på kne og hylle Haman. Men Mordekai ville ikke falle på kne eller hylle ham. De andre av kongens tjenere spurte Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?» Dag etter dag ble han kritisert for dette, men han ville ikke høre på dem. Da fortalte de dette til Haman for å se om Mordekais forklaring ble godtatt. Mordekai hadde nemlig forklart dem at han var jøde.
5-7Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller hyllet ham, ble han rasende. Det ble fortalt ham at Mordekai var jøde, og da han fikk høre det, nøyde ikke Haman seg med å hevne seg bare på Mordekai; han ønsket å få utryddet alle jødene som fantes i Ahasverus’ kongerike. Haman kastet lodd om hvilken måned han skulle få utslettet jødene på, og loddet falt på den tolvte måneden, som er måneden adar.
8-9Da sa Haman til kong Ahasverus: «Det er et bestemt folk som er spredt rundt omkring blant folkene i alle provinsene i kongeriket ditt. Lovene deres er annerledes enn alle andre folks lover, og kongen har ingen interesse av å la dem leve slik. Men dersom kongen vil skrive en ordre om at de skal utryddes, skal jeg få samlet inn 342 000 kilo sølvmynter som kongen kan få lagt sammen med sine verdisaker i det kongelige skattkammeret.»
10-11Så tok kongen av seg ringen som han brukte for å lage et stempel som bevis på at han var avsender av viktige brev. Denne ringen ga han nå til Haman, jødenes fiende. Kongen sa til Haman: «Sølvet kan du beholde, og med folket kan du gjøre det du mener er best.»
12-13På den trettende dagen i den første måneden ble det sendt bud på kongens skrivere, og dokumentet ble skrevet nøyaktig slik Haman dikterte. Brevet ble sendt til kongens øverste mann i hver provins – på det språket som hver enkelt snakket – og det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn og stemplet med kongens signetring. Kongens befaling var å utslette, drepe og utrydde alle jødene, unge og gamle, små barn og kvinner på én dag. Dette skulle skje på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar. Alt de eide kunne folk bare ta fra dem.
14-15Befalingen skulle vedtas som en lov i hver provins, og den skulle bli offentliggjort for alle folk, slik at de skulle stå klare på denne dagen. Med befaling om å skynde seg, dro budbærerne av sted, og den nye loven ble også offentliggjort i borgen Susa. Så satte kongen og Haman seg ned for å drikke, men byen Susa var skrekkslagen og forvirret.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
