Mika 7 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Sorg over Israels synder

1-2Mika sier videre: Stakkars meg! For jeg er som de som samler sommerfrukt og etterhøst på druehøsten. Det er ingen drueklase å spise. Jeg får ingen av de tidlige fikenene som jeg har så lyst på. De menneskene som hadde en dyp respekt for Herren er blitt borte fra jorden. Det er ingen oppriktige igjen blant menneskene. De ligger alle i bakhold og venter på å angripe noen. Hver mann jakter på sin bror og legger feller for ham.

3-4De er så flinke til å gjøre onde handlinger at de klarer å gjøre det samtidig med begge hendene. Fyrsten ber om gaver, og dommeren er ute etter bestikkelse. Mektige menn uttaler sine onde lyster. Sammen legger de planer. Den beste av dem er som en tornebusk, den mest oppriktige er som en tornehekk. Den dagen vil komme med straff, så dere blir forvirret.

5-7Stol ikke på en venn – ikke en gang på en nær venn! Selv for den som ligger i din favn skal du passe munnen din for. Sønner kommer i strid med fedrene, døtre reiser seg mot sine mødre og svigerdøtre kommer på kant med sine svigermødre. En manns fiender er hans eget husfolk. Men jeg vil se etter Herren. Jeg vil håpe på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.

Israels bekjennelse og trøst

8-10Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys. Herren var sint på meg fordi jeg hadde syndet mot Ham. Men så vil Han føre min sak og føre meg inn til lyset. Det er Hans rettferdighet som gjelder, og jeg skal se den. Da skal min fiende se det, og hun som spurte: «Hvor er Herren din Gud», hun skal da måtte skamme seg. Jeg skal se hvordan hun trampes ned som søle i gatene.

11-13Den dagen kommer da Jerusalems murer skal bygges opp igjen. På den dagen skal grensene utvides og alle de bortførte skal komme tilbake. De skal komme helt fra Assur og fra byene i Egypt. Ja, de skal komme fra fjern og nær, men landet skal bli lagt øde. Det skjer som et resultat av handlingene til dem som bor i byen.

Gud tilgir Israel

14-15Vær hyrde for Ditt folk med Din stav. Ta deg av flokken som er Din arv og som bor alene i et skogland, midt på de fruktbare markene i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager. Slik de fikk se under da jeg førte dem ut av Egypt – slik skal alle de bortførte fortsatt få se under.

16-18Fremmede folkeslag skal se det og skamme seg over all sin makt. De skal legge hånden på munnen, og ørene deres skal bli døve. De skal slikke støvet som slangen. De skal komme skjelvende fram fra sine hull, som kryp kommer opp på jorden. De skal gripes av redsel for Herren vår Gud, de skal frykte på grunn av Deg. Hvem er en Gud som Du? Hvilken annen Gud tilgir synd og tar syndene bort? Herren holder ikke for evig fast på sitt sinne, for Han har glede av barmhjertighet.

19-20Herren skal igjen ha barmhjertighet med oss, Han skal tråkke våre synder under sine føtter. Du, Herre, skal kaste alle deres synder i havets dyp. Du skal vise trofasthet mot Israels folk og barmhjertighet mot Abraham, slik Du sverget for våre fedre i tidligere tider.