1-5Herrens ord kom til meg igjen: «Esekiel, snu ansiktet mot Jerusalem, rett deg mot de hellige stedene og profeter mot Israels land og si at Jeg sier dette: ‘Jeg kommer imot dere. Jeg skal trekke sverdet ut av sliren og utrydde både dem som ønsker å leve rett, og dem som ikke bryr seg om slikt. Sverdet Mitt skal gå ut av sliren og rettes mot alle mennesker fra sør til nord. Da skal alle mennesker kjenne og forstå at Jeg, Herren, rammer dem.’
6-7Stønn derfor, Esekiel! Stønn som om hoftene knuses. I bitter smerte skal du stønne foran øynene på dem! Når de så spør: ‘Hvorfor stønner du?’ Da skal du svare: ‘På grunn av budskapet Herren har gitt meg til dere.’ Når det kommer, skal hvert hjerte miste motet. Alles hender skal bli maktesløse, hver ånd skal svikte, og alle knær skal bli som gele. Det kommer, og det skal skje», sier Herren Gud.
8-13Igjen kom Herren til meg. Han sa: «Esekiel, profeter at Jeg har dette å si til folket: ‘Sverdet er kvesset og pusset! Det er klart for en grusom slakt. Det er blankpusset for å glimte som lynet! Skulle vi da glede oss over det sammen med dere? Dere er et folk som nekter å la dere irettesette. Sverdet er kvesset og pusset for å bli overgitt i hånden på drapsmannen.’ Skrik og klag, Esekiel, for det skal komme imot Mitt folk. Det skal komme imot alle lederne i Israel. De skal kastes til sverdet sammen med Mitt folk. Derfor skal du slå deg på låret i fortvilelse. For det er en prøvelse. De som forakter å bli irettesatt, skal og rammes av det», sier Herren Gud.
14-17«Derfor, skal du, Esekiel, profetere og slå hendene sammen! Sverdet kommer to ganger. Den tredje gangen kommer sverdet for å drepe de store og de som er omkring dem på alle kanter, slik at folket skal miste motet, og slik at mange skal snuble. Jeg har vendt det slaktende sverdet mot alle byens utganger. Å! Det er som et lyn, og det er trukket til slakt. Det hogger til høyre og venstre. Jeg skal også slå hendene sammen, og så skal sinnet Mitt legge seg. Jeg, Herren, har talt.»
18-22Igjen kom Herrens Ord til meg: «Du, Esekiel, pek ut to veier der sverdet til Babels konge kan fare fram. Begge to skal gå ut fra samme land. Lag et veimerke, lag det ved begynnelsen av veien som går til byen. Pek ut en vei der angrepet kan komme til Rabba. Denne byen tilhører Ammons etterkommere. Pek også ut en vei til Juda, inn i Jerusalem. Jerusalem er befestet, for Babels konge, Nebukadnesar, står ved veiskillet der de to veiene begynner. Han venter på et tegn for å få vite hvilken vei han skal velge. Han kaster lodd og spør husgudene sine om råd. I den høyre hånden hans er tegnet han har fått for Jerusalem. Han skal sette opp rambukker og rope på drap. Med høye krigsrop skal han sette opp rambukker så de sikter mot byportene. Han skal også bygge noe mennene hans kan forskanse seg bak.
23-24Folket i Juda ser på dette varselet om angrep bare som falsk spådom, for de har jo tidligere fått slike herlige løfter fra Meg. Men Jeg minner dem om syndene deres, så de skal bli tatt. Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har levd slik at folk kan se og huske syndene deres, skal dere tas med makt.
25-27Til deg, Israels høvding, som ikke bryr deg om hva som er hellig eller å leve etter Herrens vilje, vil jeg si: Nå er tiden kommet da dine synder skal ta slutt. Løft kronen av! Prestene skal ta av hodeplagget sitt. De skal ikke være hva de var. Den som var ydmyket og fornedret, skal opphøyes. Den som var opphøyet, skal fornedres. Jeg vil vende opp ned på det som har vært gjeldende. Slik vil det være til Han som virkelig er rettferdig, kommer. Jeg skal gi Ham retten til å avgjøre hva som er rett.
Et angrep mot Ammons etterkommere28-32Du, Esekiel, profeter dette: ‘Herren Gud sier dette om Ammons etterkommere og deres hån mot Meg: Et sverd er pusset og er skinnende klart til å angripe dere. Det er klart til slakt. Det skal ødelegge så det lyner. Dere skal få høre om falske syner og løgnaktige varsler om at dere er beskyttet, men dere skal angripes og drepes. Dagen er kommet da syndene deres skal få en ende. Jeg skal dømme dere på det stedet der du ble skapt, i det landet der dere kom ifra. Jeg skal utøse raseriet Mitt over dere. Jeg skal blåse mot dere med Mitt flammende raseri. Jeg skal overgi dere i hendene på grusomme menn som er flinke til å ødelegge. Blodet skal renne ut midt i landet. Dere skal ikke bli husket.’ Jeg, Herren, har talt.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
