Første Korinterbrev 9 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Et forbilde i selvfornektelse

1-2Noen har sådd tvil om jeg virkelig er en apostel. Jeg lar meg ikke binde av det, for det er jeg. Har ikke jeg – med egne øyne– sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere et resultat av min aposteltjeneste for Herren? Uansett hva andre måtte si, så er jeg apostel for dere. Ja, dere er selve beviset på at jeg fungerer som en apostel.

3-5Til kritikerne vil jeg si: Hva gjør Barnabas og jeg som ikke de andre apostlenegjør? Har ikke vi like mye rett på å ta imot mat og drikke? Har ikke vi like mye rett til å ha en troende kone som Herrens brødre, og som Peter?

6Når de andre jobber på heltid i Guds rike, hvorfor kan ikke også jeg og Barnabas gjøre det samme? Hvorfor skal vi være nødt til å ha et arbeid i tillegg til tjenesten?

7-10Hvilken soldat er det som må betale sine egne utgifter? Det skulle bare mangle at ikke vi skulle kunne få mat der vi er i tjeneste. Hvis noen har en vingård, ville han vel kunne spise av druene han selv dyrker? Eller den som har kyr, vil vel selv drikke melk av dem? Er dette noe jeg finner på selv, eller finnes det et guddommelig prinsipp som støtter det jeg sier? I Moseloven står det: Oksen som tråkker ut kornet, skal selv kunne spise av det. Gud har vel minst like mye omsorg for oss mennesker som Han har for oksen? Reglene om at den som tresker, skal få sin del av avlingen, står fast for å vise at vi som arbeider på Guds åker, skal ha lønn for det vi gjør.

11-12Dersom vi gjør en åndelig tjeneste og deler ut ordet til dere, da skulle det ikke være for mye å forvente at vi fikk noen materielle goder igjen fra dere? Vi har vel like mye rett på dette som de andre dere deler ut til! Men vi har ikke benyttet oss av denne retten. Vi prøver å være utholdende uten å få hjelp av dere. Vi vil ikke at noe av det vi gjør, skal være et hinder for evangeliet om Jesus.

13-15Dere vet jo at prestene i Guds tempel får spise av den maten som blir brakt dit som offergave, og at de selv får spise en del av kjøttet på de dyrene som blir ofret, selv om det er hellig og tilhører tempelet. På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal kunne leve av evangeliet. Disse rettighetene har jeg ikke selv gjort bruk av, for jeg skriver ikke dette på vegne av meg selv. Personlig forkynner jeg ikke evangeliet for å få noen som helst fordeler.

16-18Nei, jeg forkynner ikke evangeliet for å bli populær blant mennesker, men jeg forkynner evangeliet fordi jeg kjenner meg tvunget til det. Gud har gitt meg dette oppdraget, derfor ville det ha vært en lidelse for meg om jeg ikke kunne gjøre det. Så hva er min lønn for å gjøre dette? Jeg synes det er en ære at jeg får lov til å forkynne evangeliet, og jeg kjenner at Herren har valgt meg ut til å gjøre det! Og hva er da min lønn? Jo, min lønn er å spre dette glade budskapet til alle, helt fritt, og uten å kreve det jeg egentlig har rett til.

Vil være de andres tjener

19-23For selv om ingen kan forlange noe av meg, har jeg selv gjort meg til en tjener for alle, slik at enda flere skal få lyst til å overgi livet sitt til Gud. Derfor er det viktig at jeg tilpasser meg: Overfor jødene oppfører jeg meg som en jøde, slik at jeg kan vinne jødene for Herren. Når jeg var hos dem som er under loven, fulgte jeg selv alle lovens bud, selv om jeg ikke er bundet til loven, for å kunne føre dem som er under loven, til frelse. Og for dem som ikke lever under loven, levde jeg selv uten loven, for å kunne bringe dem til Kristus. Dette betyr ikke at jeg ikke følger loven fra Gud, men jeg følger kjærlighetens lov, som Kristus har gitt oss. For Han er opptatt av at alle skal komme til Gud. Derfor har jeg ofret mye for å nå mennesker med evangeliet – for de svake har jeg vært svak – ja, alt dette har jeg gjort for at i hvert fall noen vil bli overbevist til å ta imot frelsens gode nyheter. Jeg gjør det for evangeliet, slik at jeg en dag skal få del i det sammen med dere!

En seierspris med evig verdi

24-27Dere vet jo at i et kappløp er det mange som løper og kjemper om førsteplassen, men bare én som får førstepremien. Løp da slik at dere vinner den! For hver den som deltar i et løp, har ofret mye og trent lenge, og enhver idrettsutøver er disiplinert i sin trening. Dette gjør de for å vinne en premie som snart vil visne bort. Men vi har en premie som varer evig! Løp derfor ditt løp med et målrettet blikk, og ikke lik en bokser som bare slår i løse luften. Ja, jeg tvinger kroppen min til å være disiplinert, akkurat som en idrettsutøver. For hvis jeg ikke gjorde dette, er jeg redd for at jeg etter å ha delt evangeliet for andre, selv vil gå fortapt.