1Denne klagesalmen er skrevet av David og ble brukt ved morgenbønn i tempelet.
2-3Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?
Hvorfor er Du så langt borte fra å redde Meg? Hører du ikke Mine klagende ord?
Min Gud, Jeg roper om dagen, men Du svarer ikke. Om natten ber Jeg også, men Jeg får ingen ro.
4-6Men Du er hellig, Gud, og Israels lovsanger går til Deg på Din trone.
Våre forfedre stolte på Deg, og Du befridde dem. De ropte på Deg i sin nød, og de ble ikke skuffet.
7-8Men Jeg er en mark og ikke et menneske.
Jeg blir hånet blant mennesker og foraktet av folk.
Alle de som ser Meg, rister på hodet og ser nedlatende på Meg.
De åpner munnen på vidt gap og sier:
9«Ja, Han stolte på Gud, så la Gud redde Ham! Hvis Gud elsker Ham så høyt, så la Han hjelpe Ham.»
10-12Ved Min fødsel hjalp du Meg.
Du gjorde Meg trygg da jeg lå ved Min mors bryst.
Før Jeg ble født, var Jeg blitt bedt for og løftet opp til Deg. Helt fra fødselen av har Du vært Min Gud.
Vær ikke langt borte fra Meg, for livet blir snart vondt, og da er det ingen som hjelper Meg.
13-19Mine motstandere flokker seg rundt Meg. Ja, Jeg er omringet av dem.
De flekker tenner mot Meg, lik en brølende løve som vil rive i stykker sitt bytte.
Jeg blir så ødelagt. Mitt hjerte smeltet inne i Meg som varm voks, og Jeg kjenner at Jeg blir kraftløs.
Jeg blir tørr i munnen, og Du lar Meg dø.
De har kjørt nagler gjennom Mine hender og Mine føtter, og Jeg er omringet av onde mennesker.
Jeg kan telle benene i Min kropp mens de stirrer på Meg.
Så deler de Mine klær mellom seg og kaster lodd om Min kjortel.
20-23Men Du, Herre, vær ikke langt borte! Du er min styrke, skynd Deg å hjelp Meg! Befri Min sjel fra dette angrepet.
Redd Mitt dyrebare liv fra løvens gap og fra Mine ville fiender!
Du har svart Meg. Jeg vil forkynne om Ditt navn for Mine søsken.
Midt i menigheten vil Jeg lovprise Deg.
24-26Lovpris Ham, dere som har stor respekt for Herren!
Alle dere som er Jakobs etterkommere, skal gi Gud ære!
For Han viste ikke forakt eller avsky for Ham som ble den mest elendige av alle elendige.
Gud så Ham. Da Han ropte til Gud, hørte Han.
27-28Jeg lovsynger Deg i menigheten fordi Du har fylt Meg med lovprisning.
Jeg vil oppfylle de løftene som Jeg har gitt foran ansiktet på dem som har stor respekt for Herren.
De som er hjelpeløse og ber til Herren, skal få hjelp. Måtte de leve evig!
Alle folk skal få høre om Din storhet, og en dag skal alle folkeslag tilbe Deg, Herre.
29-32For Gud er Herre over alle riker og alle folk.
Alle folk på jorden, også de mektige, skal bøye seg for Herren.
Ethvert menneske som dør, skal bøye seg ydmykt for Gud, uansett hvordan de har levd i dette livet.
Herren skal bli forkynt fra slekt til slekt, og folk vil tjene Ham.
Hans storhet og frelse skal forkynnes.
Det skal føre til at et nytt folk blir født, og mange skal komme til tro på grunn av Hans frelse.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
