1-5Enda en gang samlet David Israels utvalgte; de var 30 000 menn. David dro av sted fra Ba’ala-Juda med sine menn for å hente kisten med Guds bud. Paktkisten, som kisten ble kalt, er Guds, Han som kalles Hærskarenes Herre, og som bor mellom kjerubene. Så hentet de kisten med Guds bud ut fra Abinadabs hus og satte den på en ny vogn. Ussa og Akjo, Abinadabs sønner, kjørte vognen. Akjo gikk foran arken. David og hele Israels hus spilte musikk for Herren. De brukte alle slags instrumenter av tre; store og små harper, tamburiner, bjeller og cymbler.
6-8Da de kom til stedet der man pleide å treske kornet i Nakon, snublet oksene som gikk med vognen. Ussa tok da tak i kisten der Guds bud lå, for han var redd den skulle falle av. At Ussia kunne ta på den hellige paktkisten, gjorde Gud sint. Gud straffet ham for det, og han døde der ved kisten. David ble sint fordi Herren hadde slått ned Ussa. Han kalte dette stedet «Angrep mot Ussa». Det heter det fortsatt.
9-12David fikk stor respekt for den hellige paktkisten og ble redd for Herren. David sa: «Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?» Derfor ville ikke David ta Herrens paktkiste med seg opp til Jerusalem. David satte den i stedet i huset til gititten Obed-Edom. Der ble den værende i tre måneder. Herren velsignet Obed-Edom og familien hans. Dette ble fortalt til kong David. Folk kunne fortelle: «Herren har velsignet Obed-Edom, familien hans og alt som tilhører ham, fordi han har Guds paktkiste stående hos seg.» Da dro David for å hente kisten med Guds bud fra Obed-Edoms hus til Davids by. Dette gjorde han med stor glede.
13-15Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret David okser og fete sauer. Så danset David av all makt for Herren, i Hans nærvær. David hadde på seg en kjortel av lin. David og hele Israels folk førte Herrens paktkiste til Davids by, med jubelrop og lyden av horn.
16-17Da kisten med Guds bud kom inn i byen, så Mikal, Sauls datter og Davids kone, ut gjennom et vindu. Hun så kong David som hoppet og danset rundt til glede for Herren. Hun mislikte dette og kjente en avsky for ham. Kisten med Guds bud ble plassert midt i gudstjenesteteltet der David hadde lagd plass for den. Så ofret David til Herren. Der i Guds nærvær brente han et offer med bønn om fred og takk til Gud.
18-19Da David var ferdig med ofringen, velsignet han folket i Herren Hærskarenes navn. Så delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til alle kvinner og menn i Israel. Så dro hele folket av sted, hver til sitt hus.
20-23David gikk tilbake for å velsigne sitt eget hjem. Mikal, Sauls datter, kom ut for å møte ham. Hun kom med syrlig kritikk: «Skal si du oppførte deg som en verdig konge for Israel i dag, der du danset med bar kropp så både tjenestepikene og tjenerne kunne se deg. Eier du ikke skam ved å kle av deg slik?» Da svarte David: «Jeg gjorde det for Herren. Jeg gjorde det for Hans øyne, som valgte meg ut i stedet for faren din og etterkommerne hans. Han har utnevnt meg til å være konge over folket Hans, Israel. Derfor leker jeg for Herrens ansikt. Jeg er villig til å gjøre ting som er enda mer uverdig i menneskers øyne. Slik vil jeg ydmyke meg selv. De tjenestepikene du snakket om, vil nok få respekt for meg.» Men Mikal, Sauls datter, forble barnløs helt til sin dødsdag.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
