1-3Kong Agrippa sa til Paulus: «Du har nå tillatelse til å forsvare deg.»
Da sa Paulus: «Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal få forsvare meg overfor deg mot alle jødenes anklager. Jeg vet at du har god kunnskap om alle jødenes skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg om at du hører tålmodig på meg.
4-7Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus og senere i Jerusalem. Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake, og de vet godt at jeg har levd som en ekte fariseer og fulgt den strengeste retningen i vår religion. Nå står jeg her og skal dømmes fordi jeg tror på det løftet som ble gitt av Gud til våre forfedre. Det er det samme håpet som våre tolv stammer også legger til grunn. De tror at dersom de oppriktig tjener Gud dag og natt, vil de en dag stå opp fra de døde. På grunn av dette håpet, kong Agrippa, blir jeg nå anklaget av jødene.
8-11Hvorfor er det så vanskelig for dere å tro at Gud vekker opp de døde?
Selv mente jeg også i starten at vi måtte slå ned alle dem som trodde på Jesus fra Nasaret. Jeg arresterte mange i Jerusalem, etter å ha fått fullmakt til det fra øversteprestene, og jeg stemte for at de skulle drepes. Mange ganger brukte jeg tortur for å få dem til å håne Jesus, og jeg forfulgte dem langt bort til fremmede land, fordi jeg selv var grepet av et veldig raseri mot dem.
12-13Jeg holdt på med denne forfølgelsen av de kristne da jeg var på reise til Damaskus. Jeg dro på oppdrag med fullmakt fra øversteprestene. Mens jeg var på vei dit, det var ved middagstid, så jeg et lys fra Himmelen som skinte sterkere enn solen. Alle de som reiste sammen med meg, kunne se hvordan det skinte rundt meg.
14-18Alle falt ned på bakken, og så hørte jeg en stemme som snakket til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg? Du har en hard kamp å kjempe!’ Da sa jeg: ‘Hvem er Du, Herre?’ Han svarte:
‘Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Men reis deg og stå på føttene dine. Jeg har åpenbart Meg for deg fordi Jeg har en plan for deg. Du skal bli Min tjener og fortelle mennesker om Meg – både om det du har sett, og om det Jeg senere skal åpenbare for deg. Jeg vil redde deg både fra jødene og fra folk som ikke er jøder. Jeg sender deg nå til dem som ikke er jøder. Du skal åpne deres øyne så de går fra mørket til lyset– fra Satans makt til Gud. Hos Gud kan de så få tilgivelse for sine synder. De vil få en arv sammen med de andre som tror på Meg som sin frelser, og som har bestemt seg for å overgi livet sitt til Gud.’
19-21Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra Himmelen og forkynne at mennesker skulle vende om til Gud. Først forkynte jeg for dem i Damaskus, så i Jerusalem og så over hele Judeaområdet. Jeg talte så til de ikke-jødiske folkeslagene og oppfordret dem til å vende om til Gud, og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger. Det er på grunn av alt dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
22-23Fordi Gud har hjulpet meg, står jeg her i dag og vitner både for liten og stor. Jeg forkynner ikke noe annet enn det som profetene og Moses har forutsagt skulle komme. De forkynte også at Kristus skulle lide, at Han skulle være den første til å stå opp fra de døde, og at han skulle forkynne at det finnes håp både for jøder og andre folkeslag.»
Paulus’ tale gjør inntrykk på Agrippa24-27Da han forsvarte seg på denne måten, sa Festus med høy stemme: «Paulus, du er gal! Din store kunnskap driver deg til galskap!» Men Paulus svarte: «Høyst ærede Festus, jeg er ikke gal, det jeg sier, er både sant og fornuftig. Kong Agrippa, som jeg nå så frimodig taler til, kjenner til alt dette. Jeg er overbevist om han ikke kan ha unngått å få med seg alt dette som har skjedd, for det har ikke skjedd i det skjulte. Kong Agrippa, tror du på at profetene har rett i det de skriver? Jeg vet at du tror.»
28-29Da sa Agrippa til Paulus: «Om du fortsetter nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen.» Paulus sa: «Jeg skulle ønske til Gud at ikke bare du, men også alle de andre som hører meg i dag, ville bli som meg – selvfølgelig uten å være fastbundet slik jeg er nå.»
30-32Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg. Det gjorde også guvernøren, Berenike og de som satt sammen med dem. De trakk seg tilbake og snakket seg imellom og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller straff.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri om han bare ikke hadde anket til keiseren.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
