1-3Samuels ord kom ut til hele Israels folk. Israel dro ut for å kjempe mot filisterne. Israelittene slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne slo leir i Afek. Da kampen brøt løs, ble Israel slått. Filisterne slo i hjel omkring 4000 menn. Da hæren kom tilbake til leiren, sa lederne av Israels folk: «Hvorfor har Herren latt oss bli slått av filisterne i dag? La oss dra til Sjilo og få hentet kisten med Guds bud. Når den er kommet iblant oss, skal den redde oss fra å bli slått av fiendene våre.»
4-5Så sendte folket noen til Sjilo for å hente kisten med budene. Den tilhørte Hærskarenes Herre, Han som troner i Himmelen. Elis to sønner, Hofni og Pinhas, var der med Guds bud. Da Herrens kiste ble fraktet ut til leiren, satte hele Israels folk i et gledesrop så høyt at jorden skalv.
6-8Da filisterne hørte lyden av gledesropet, sa de: «Hvorfor gleder de seg slik? Hva betyr ropene?» Så fikk de vite at Herrens kiste med budene hadde kommet inn i leiren. Da ble filisterne redde, og de sa: «Gud har kommet inn i leiren! Stakkars oss! For noe slikt har aldri hendt før. Hvem skal hjelpe oss mot Israelittenes sterke guder? De er jo de samme gudene som angrep egypterne med alle plagene i ødemarken.»
9Filistrenes ledere sa: «Vær sterke og oppfør dere som voksne menn, så dere ikke selv blir gjort til slaver for israelittene, slik de var slaver for dere. Oppfør dere som voksne menn og sloss mot dem!»
10-11Filisterne kjempet, og Israel ble slått. De som ikke ble drept, løp hjem til seg selv. Det var veldig mange som ble drept– over 30 000 av Israels fotsoldater falt i denne krigen. I tillegg ble kisten med Guds bud tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, ble drept.
Eli dør12-15En mann av Benjamins stamme løp hjem fra slagmarken. Da han kom til Sjilo, flerret han i fortvilelse klærne sine og la jord på hodet, som et tegn på sorg. Eli sto på en stol ved porten og så bortover veien. Han var skjelvende over at kisten med budene var tatt ut av byen. Da mannen kom inn i byen og fortalte at fienden hadde tatt Guds kiste, satte hele byen i et fortvilet rop. Eli hørte lyden av ropet, og han spurte hva som var grunnen til alt bråket og oppstyret. Mannen skyndte seg bort til Eli og fortalte hva som hadde skjedd. Eli var nå 98 år og blind.
16-18Mannen fortalte dette til Eli: «Jeg flyktet hit fra slagmarken i dag.» Eli spurte: «Hva skjedde?» Da svarte budbæreren: «Israel måtte legge på flukt fra filisterne, og et stort antall soldater er drept. Også dine to sønner, Hofni og Pinhas, er døde. Dessuten tok filisterne kisten med Herrens bud.» Da Eli hørte at Guds bud var tatt, falt han baklengs ned fra stolen, brakk nakken og døde, for han var blitt en gammel og tung mann. Han hadde vært dommer i Israel i 40 år.
Herligheten er borte19-22Elis svigerdatter, Pinhas’ kone, var høygravid. Da hun hørte meldingen om at Guds kiste med budene var tatt og at hennes svigerfar og mann var døde, satte det fødselen i gang. Hun huket seg ned og fødte en sønn. Men hun brydde seg lite om ham, for dette var hennes dødsstund. Hun kalte barnet Ikabod, som betyr «uten herlighet». Hun sa: «Guds herlighet er tatt bort fra Israel.» Dette sa hun da hun fikk de triste nyhetene:
«Guds bud er tatt fra oss, og dermed er Guds herlighet tatt bort fra Israel.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.