1-5Israels menn hadde sverget ved Mispa at ingen av dem skulle la datteren sin gifte seg med en av Benjamins stamme. Folket møtte opp i Guds hus, og de ble der i Guds nærvær helt til kvelden var omme. De løftet stemmene sine og gråt bittert. De sa: «Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd? Det mangler jo nesten en hel stamme i Israel i dag?» Morgenen etter sto folket tidlig opp og bygde et alter der de bar fram brennoffer og fredsoffer. Så sa Israels folk: «Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke ble med oss i Mispa da vi hadde en samling i Herrens nærvær?» For de hadde alle avlagt et høytidelig løfte om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle sannelig dø.»
6-7Israels folk hadde medlidenhet med Benjamins stamme. De sa: «I dag er en stamme blitt hogget av fra Israels slektstre. Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, så denne stammen ikke dør ut? Vi har jo lovet Herren at vi ikke skal gi dem døtrene våre til koner.»
8-12Da de hadde kalt sammen forsamlingen, møtte ikke noen fra Jabesj i Gilead opp. De skulle straffes for at de ikke møtte opp. Da sendte menigheten 12 000 av krigerne sine ut dit. Soldatene dro ut med denne befalingen: «Slå ned dem som bor i Jabesj i Gilead – menn, kvinner og barn. Men blant dem som bodde i Jabesj i Gilead fant soldatene 400 unge kvinner som var jomfruer; de hadde altså ikke ligget med noen mann. Disse ble ført til leiren i Sjilo, som er i Kanaans land.
13-14Så sendte hele menigheten bud til dem som hadde overlevd av Benjamins stamme; de hadde søkt ly ved klippen i Rimmon. Israels folk sluttet fred med dem. Til dem ga de nå de kvinnene som de hadde reddet livet til i Jabesj i Gilead. Men det var ikke mange nok for dem.
15-18Folket hadde medynk med Benjaminsstamme, for Herren hadde lagd et tomrom blant stammene i Israel ved å la denne stammen nesten slettes helt ut. Da sa menighetens ledere: «Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet? Det må være en mulighet, for Benjamins stamme har vel rett til å leve her på linje med oss andre. Men de kan ikke få koner fra våre stammer, det har vi lovet Herren.»
19-21Så sa de: «Det er jo en årlig høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel mot Sikem, og sør for Lebona.» Israels ledere sa til mennene fra Benjamin stamme: «Legg dere i bakhold. Vær på vakt! Når Sjilos døtre kommer ut for å opptre med dansene sine, skal dere komme fram, og hver mann skal ta med seg en kone blant de unge kvinnene fra Sjilo. Så skal dere dra tilbake til Benjamins land.
22-23Når fedrene eller brødrene deres kommer til oss for å klage, da skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for under krigen fikk vi ikke tak i en kone til hver av dem. Dere har ikke brutt løftet dere ga Herren om ikke å gi dem noen koner. De unge kvinnene har dere ikke gitt, de ble tatt.» Mennene fra Benjamins stamme gjorde det de hadde fått beskjed om. De tok så mange unge kvinner blant dem som danset, slik at de alle fikk en kone hver. De dro tilbake til den landjorden de hadde fått, og bygde opp igjen byene og ble boende i dem.
24-25Israelittene dro også derfra, hver mann til sin stamme og sin slekt, hjem til eiendommen sin. På den tiden var det ingen konge i Israel. Alle gjorde det som var rett i egne øyne.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
