1-7Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 31 år. Han gjorde det som Herren syntes var rett, og levde for Herren slik hans slektning David hadde gjort. Han holdt seg på Guds vei og vek ikke av verken til høyre eller til venstre. For i det åttende året av sin regjeringstid, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for avguder. Det som var lagd for tilbedelse av Asjeraguden og de andre utskårne og støpte bildene ble revet ned i den unge kongens nærvær. Det ble knust i småbiter. Han knuste dem til støv og strødde det på gravene til dem som hadde ofret til dem. Røkelsesaltrene som sto over dem, hogg han også ned sammen med altrene til Ba’al-gudene. Han brente også knoklene til prestene på altrene deres og renset Juda og Jerusalem. Asjerapælene, de utskårne bildene og de støpte bildene overalt blant byene i Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali, ble revet ned og ødelagt. Først da han hadde tilintetgjort alle altrene og avgudsbildene over hele Israel, dro han tilbake til Jerusalem.
Hilkia finner Boken8-9I det attende året av Josjia regjeringstid, da han hadde renset landet for avgudene, sendte han Sjafan, Asaljas sønn, Ma’aseja, stattholderen i byen, og Joak, historieskriveren Joakas’ sønn, av sted for å sette i stand Guds hus. Da de kom til øverstepresten Hilkia, leverte de pengene som var kommet inn til Guds hus. De levittiske dørvoktere hadde samlet inn pengene fra folkene i Manasse, Efraim og hele Israels rest – fra hele Juda og Benjamin, og fra dem som bodde i Jerusalem.
10-11Pengene ble gitt til dem som hadde ansvar for Herrens hus. Disse ga pengene videre til arbeiderne som arbeidet i Herrenshus med å bygge det opp igjen og forbedre det. De delte også ut penger til håndverkerne og bygningsmennene, så de kunne kjøpe inn hogd stein og tømmer til bjelkene og til gulv. Slik skulle det som de tidligere kongene av Juda hadde latt ødelegge, restaureres igjen.
12-15Mennene utførte arbeidet i trofasthet. Tilsynsmennene som var pekt ut til å ha hovedansvaret var levittene Jahat og Obadja, sønner av Merari, og Sakarja og Mesjullam, av kehatittenes sønner. De som var dyktige med musikkinstrumenter hadde hovedansvaret for de som drev det daglige arbeidet med en eller annen tjeneste. Noen av levittene var skrivere, befalingsmenn og portvakter. Da de kom fram med de pengene som var kommet inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens Lov, den som var gitt gjennom Moses. Da sa Hilkia til statsskriveren Sjafan: «Jeg har funnet Lovboken i Herrens hus.» Hilkia ga boken til Sjafan.
16-18Så bar Sjafan boken til kongen og ga ham denne beskjeden: «Alt du ba dine tjenere om, det vil de gjøre. De har samlet sammen alle de pengene som ble funnet i Herrens hus. De er blitt gitt videre til tilsynsmennene og arbeiderne.» Så sa statsskriveren Sjafan til kongen: «Presten Hilkia har gitt meg en bok.» Så leste Sjafan for kongen.
19-21Da kongen hørte at det ble lest for ham fra Lovboken, flerret han klærne sine i fortvilelse. Så befalte kongen at Hilkia, Ahikam, Abdon, statsskriveren Sjafan og Asaja, kongens tjener, skulle gå i forbønn for Josjia og folket. Han sa: «Spør Herren for meg om disse ordene som står i denne boken stemmer! I så fall må Herren være sint på oss, for forfedrene våre har ikke holdt Herrens Ord. De har ikke fulgt det som er skrevet i denne boken.»
22-28Hilkia og dem som kongen hadde utnevnt, gikk så til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harkas, han som hadde tilsyn med garderoben. Hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen. Da de spurtet henne om dette, svarte hun: «Si til mannen som sendte dere til meg at Herren, Israels Gud, sier dette: ‘Se, de som bor her skal få oppleve alle de forbannelsene som er skrevet i boken de har lest for kongen i Juda. For de har forlatt Meg og brent røkelse for andre guder. Deres handlinger har gjort Meg sint. Derfor skal Jeg øse ut et ustoppelig raseri over dere. Men si til Judas konge, han som sendte dere for å spørre Herren om råd, at Herren, Israels Gud, sier at da du hørte Hans Ord mot dette stedet og mot dem som bor her, ble hjertet ditt mykt, og du ydmyket deg foran Meg. Du flerret klærne dine i fortvilelse og gråt for Mitt ansikt. Derfor har Jeg også hørt dine bønner, sier Herren. Sannelig, skal Jeg la deg dø fra denne fortvilelsen, slik at øynene dine skal slippe å se alt det onde som vil skje her og med dem som bor her’.» Dette svaret brakte de tilbake til kongen.
Et folk i omvendelse29-32Så sendte kongen bud om at alle landets ledere skulle samle seg. Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med dem og med hele folket, både liten og stor. Mens de hørte på, leste han opp alle ordene i Paktens Bok, den som var funnet i Herrens hus. Så stilte kongen seg opp på plassen sin og inngikk en avtale med Herren der de lovte at de skulle følge Herren og holde Hans bud. Av hele sitt hjerte og av hele sin sjel skulle de høre på Ham og Hans lover, og de skulle gjøre det som var skrevet i denne boken. Han fikk alle som var til stede til å samtykke i at de ville følge den avtalen som forfedrene deres hadde inngått med Herren.
33Slik fikk kong Josjia bort alle de avskyelige avgudene fra hele landet til Israels folk, og han fikk alle i Israel til å tjene Herren sin Gud. Så lenge Josjia levde, holdt han seg nær til Gud og til Hans vilje.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
