1-2Mannen Na’aman var øverstkommanderende for Syrias hær. Han arbeidet for kongen og var en mektig mann. Kongen hadde respekt for ham siden Herren hadde gitt ham seier i kamp. Na’aman var også en mektig kriger, men så ble han spedalsk. På en av sine plyndringer hadde syrerne tatt en ung pike fra Israel til fange. Hun var nå tjener hos Na’amans kone.
3-5Den unge piken sa til Na’amans kone: «Hvis bare Na’aman hadde gått til profeten i Samaria, så ville han helbredet ham fra spedalskheten hans.» Da Na’aman hørte dette, gikk han til kongen og sa hva den israelske piken hadde sagt. Da sa kongen av Syria: «Reis nå dit, og med deg på veien vil jeg sende med et brev til Israels konge.» Na’aman dro av sted. Han tok med seg 340 kilo sølv, 69 kilo gull og ti festkledninger.
6-7I brevet han hadde med seg til kongen av Israel, sto det: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal helbrede ham fra spedalskheten hans.» Da Israels konge leste brevet, rev han opp klærne sine i sinne: «Hva tror han om meg? Er jeg Gud? Kan jeg la folk falle død om eller gjøre dem levende siden han sender en mann til meg for at jeg skal helbrede ham fra spedalskheten hans? Dette må være noe lureri – et påskudd for å gå til kamp mot meg.»
8-10Men da Elisja, Guds mann, fikk høre at kongen hadde blitt sint og flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så skal han få erfare at det finnes en profet i Israel.» Na’aman fikk denne beskjeden og dro til Elisjas hus med hestene og vognen sin. Da Na’aman sto ved døren, kom profetens tjener ut med denne beskjeden til Na’aman: «Gå og dukk deg under sju ganger i elven Jordan, så skal kroppen og huden din bli frisk igjen.»
11-12Men Na’aman ble sint. Han dro fornærmet bort mens han sa til seg selv: «Jeg var sikker på at profeten selv ville komme ut til meg, be til Herren sin Gud og stryke hånden sin over den syke huden min for å ta bort spedalskheten. Og nå ber han meg bare om å vaske meg i elven Jordan! Er ikke elvene i Damaskus minst like bra som alle elver i Israel? Hvis det hele bare var så enkelt, så kunne jeg vel dyppet meg i elvene hjemme!» Han var sint og snudde for å dra hjem igjen.
13-14Men da kom en av tjenerne hans bort til ham og sa: «Kjære herre, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjøre noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer burde du ikke gjøre det når han ber deg om å gjøre noe så enkelt som å bade deg for å bli helbredet?» Så dro Na’aman likevel ned til Jordan og dukket seg sju ganger slik gudsmannen hadde sagt. Da grodde sårene hans og huden hans ble som huden på en liten gutt. Han var blitt frisk!
15-16Så dro han tilbake til profetens hus med hele følget sitt. Nå fikk han møte profeten ansikt til ansikt. Na’aman sa til ham: «Jeg må virkelig erkjenne at det ikke finnes noen gud på hele jorden, uten Israels Gud. Ta derfor imot en gave fra meg, din tjener!» Men profeten svarte: «Så sant Herren lever, så er det Han jeg tjener! Jeg vil ikke ta imot noe.» Na’aman ba ham om å ta imot gaven, men profeten nektet.
17-19Så sa Na’aman: «Hvis ikke du vil ta imot gavene mine, så ber jeg deg om å få med meg så mye jord som to muldyr kan bære. For fra nå av vil jeg ikke ofre til noen andre guder. Jeg vil bare tilbe Israels Gud! Men jeg må be Herren om å tilgi meg for at jeg må følge kongen min inn i tempelet når han vil ofre og be til guden Rimmon. Når jeg faller på kne i huset til Rimmon, må Herren tilgi meg for denne handlingen, da jeg personlig ikke mener noe med det.» Da sa profeten til ham: «Gå i fred!» Så la Na’aman av sted på veien hjemover.
Gehasis grådighet20-24Men Gehasi, tjeneren til Elisja, syntes det var dumt at profeten ikke hadde tatt imot noe av alt det som Na’aman ville gi ham. Han sa: «Jeg vil løpe etter ham og få noe fra ham.» Så satte Gehasi etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, gikk han ned fra vognen for å møte ham, og han sa: «Er alt i orden?» Gehasi svarte: «Ja, alt er i orden, men min herre har sendt meg for å si at det akkurat kom to unge profetdisipler fra Efraims fjelland til ham. Han ber om at du gir ham to festdrakter og 30 kilo sølv!» Da sa Na’aman: «Ja, bare ta 60 kilo!» Han lot festdraktene knyttes sammen med sølvet og sendte det med to av tjenerne sine. De bar det i forveien for Gehasi. Da de kom fram til borgen, tok Gehasi gavene ut av hendene deres. Så sendte han mennene bort. Deretter gjemte han klærne og sølvet i huset.
25-27Han gikk tilbake til profeten og stilte seg ved siden av ham. Elisja spurte: «Hvor har du vært, Gehasi?» Han sa: «Jeg har da ikke vært noe sted.» Da sa Elisja: «Jeg kjente på meg at du dro etter mannen som var her. Gikk han ikke av vognen sin for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot kostbare gaver? Fordi du har gjort dette, skal Na’amans spedalskhet for alltid være over deg og slekten din.» Da Gehasi gikk bort fra profeten, var huden hans blitt hvit som snø.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
