1-5I tre år var det ikke krig mellom Syria og Israel. Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge. Israels konge sa til tjenerne sine: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta den fra Syrias konge?» Så sa han til Josjafat: «Vil du dra med meg for å kjempe ved Ramot i Gilead?» Josjafat sa til Israels konge: «Jeg er som du. Mitt folk er som ditt folk. Mine hester er som dine hester.» Men så sa Josjafat til Israels konge: «Jeg ber deg om å søke råd hos Herren i dag!»
6-7Da samlet Israels konge sammen profetene. De var omtrent 400 mann, og han sa til dem: «Skal jeg gå imot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være?» Da sa de: «Dra opp, for Herren vil la deg vinne.» Men Josjafat spurte: «Er det ikke enda en Herrens profet her, så vi kan spørre ham?»
8-9Da svarte Israels konge Josjafat: «Det finnes en annen profet. Det er Mika, Jimlas sønn. Vi kan også spørre ham om råd fra Herren. Men jeg hater ham, for han har aldri profetert noe godt over meg, det har bare vært negativt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik!» Da tilkalte Israels konge en hoffmann og ba ham straks hente Mika, Jimlas sønn.
10Både Ahab, Israels konge, og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt på seg kappene sine og satt seg på hver sine troner på en åpen plass ved inngangen til porten til Samaria. Alle profetene sto foran dem og profeterte.
11-12Sidkia, Kena’anas sønn, hadde lagd seg horn av jern. Han sa: «Herren sier at du med disse jernhornene skal stange syrerne til de er utryddet.» Alle profetene profeterte på samme måten: «Dra opp til Ramot i Gilead, for du skal lykkes. Herren vil la deg vinne.»
13-14Utsendingen som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå har alle profetene sagt det samme. De har profetert om at kongen skal lykkes. Jeg ber deg om å si det samme. Kom med et godt budskap!» Mika svarte: «Så sant Herren lever kommer jeg til å si det som Herren sier til meg.»
15-16Mika kom til kongen, og kongen spurte: «Mika, skal vi gå mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la det være?» Mika svarte: «Dra opp til Ramot i Gilead, for du skal lykkes. Herren vil la deg vinne.» Men kongen var fortsatt usikker: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge på at du ikke skal fortelle meg noe annet enn det som Herren virkelig sier til deg?»
17-18Da svarte Mika: «Jeg så hele Israel folk ligge spredt utover fjellene, som en saueflokk uten hyrde. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La hver av dem vende tilbake til sitt hus i fred!’» Ahab sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han ikke profeterer noe godt om meg? Han kommer alltid med noe negativt!»
19-23Da sa Mika: «Hør derfor hva Herren har å si: Jeg så Herren sitte på tronen sin, og hele himmelens hærskare sto hos Ham, både på Hans høyre og Hans venstre side. Herren sa: ‘Hvem kommer til å overtale Ahab så han drar opp og taper ved Ramot i Gilead?’ Da kom en profetånd fram og stilte seg for Herrens ansikt. Profetånden sa: ‘Jeg skal overtale ham.’ Herren sa til ham: ‘Hvordan?’
Profetånden svarte: ‘Jeg skal gå ut og spre meg som en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’ Herren sa: ‘Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå bare ut og gjør det!’ Derfor har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har jo gjort kjent at du skal oppleve ulykke.»
24-27Sidkia, Kena’anas sønn, gikk bort og slo Mika på kinnet. Han sa: «Hvorfor har Herrens Ånd liksom gått fra meg til deg for å si det som er sant?» Mika sa: «Det skal du få se den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.» Da sa Ahab, Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, til fyrsten av byen, og til Joasj, kongens sønn. Gi dem beskjed om å sette Mika i fengsel. Han kan få like mye brød og vann som de andre fangene. Der skal han være til jeg har seiret ved Ramot i Gilead og har kommet tilbake i fred.»
28Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Jeg vil at alle folk skal ha hørt dette – alle sammen!»
Kampen ved Ramot i Gilead29-33Ahab, Israels konge, og Josjafat dro opp til Ramot i Gilead. Ahab sa til Josjafat: «Jeg vil ta på meg en forkledning og dra ut i kamp, men du kan ha på deg de vanlige klærne dine.» Så forkledde Israels konge seg og dro ut i kamp. Syrias konge hadde befalt de 32 befalingsmennene for vognene sine og sagt: «Dere skal ikke kjempe, verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.» Da befalingsmennene fikk se Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Derfor gikk de til angrep. Men Josjafat ropte høyt. Da angriperne så at det ikke var Israels konge, snudde de for å fortsette å lete.
34-36En av mennene spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og rustningen hans. Kong Ahab ba ham som førte vognen hans om å snu: «Få meg ut av kampområdet, for jeg er såret.» Ut over dagen ble kampen stadig voldsommere. Kongen ble holdt oppe i vognen med ansiktet vendt mot syrerne slik at han kunne følge med på utviklingen. Men da kvelden kom, døde kong Ahab. Blodet rant fra såret og ned på gulvet i vognen. Da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele leiren: «Hver mann må dra hjem til sin egen by og til sitt eget land!»
37-38Den døde kongen ble fraktet til Samaria og begravd der. Deretter var det noen som vasket vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket opp blodet hans mens de prostituerte badet der. Alt det som Herren hadde sagt gikk i oppfyllelse.
39-40Alt det Ahab ellers utrettet, om huset han bygde av elfenbein, og alle byene han bygde, er skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel. Da Ahab hadde gått til sine forfedre, ble sønnen hans Akasja konge etter ham.
Josjafat er konge i Juda41-45Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i Ahabs fjerde regjeringsår. Josjafat var da 35 år gammel. Han var konge i Jerusalem i 25 år. Moren hans het Asuba, og hun var Sjilkis datter. Josjafat levde akkurat som sin far Asa. Han vek ikke bort fra det som var rett, men levde etter Herrens vilje med sitt liv. Men offerhaugene til avgudene ble ikke revet ned, og folk fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Josjafat sluttet også fred med Israels konge.
46-47Det som ellers er å fortelle om det Josjafat utrettet, makten han viste og hvordan han utkjempet kampene, er skrevet ned i krønikeboken om kongene i Juda. De som drev prostitusjon ved avgudstempelet mens faren hans levde, hadde Josjafat jaget bort fra landet.
48-51Den gangen var det ingen konge i Edom. Det var bare en leder som kongen hadde utnevnt. Josjafat bygde ti Tarsis-skip som skulle sendes til Ofir etter gull. Men det lyktes ikke, for skipene forliste i Esjon-Geber. Da sa Akasja, Ahabs sønn, til Josjafat: «La tjenerne mine dra medtjenerne dine på skipene!» Men Josjafat ville ikke det. Josjafat døde og ble begravd med sine forfedre i sin far Davids by. Deretter ble sønnen hans, Joram, konge.
Akasja blir konge i Israel52-54Akasja ble konge over Israel i Samaria i det syttende regjeringsåret til Josjafat. Han var konge over Israel i to år. Akasja levde i ondskap, akkurat som faren og moren hans hadde levd før ham. Han levde ikke etter Herrens vilje, og fikk Israels folk til å synde mot Gud, akkurat som Jeroboam. Akasja dyrket Ba’al og tilba ham. Dette gjorde at Herren Israels Gud ble sint på ham, slik Han hadde blitt sint på faren hans før ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
