1-2Salomo inngikk nå en avtale med farao, Egypts konge. Han giftet seg med datteren hans og tok henne med til Davids by, til han fikk bygd ferdig sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem. I mellomtiden ofret folket på offerhaugene, for det var ennå ikke bygd et tempel for Herren.
3-4Salomo elsket Herren, og han levde etter de samme reglene som hans far, David, hadde gjort. Men én ting gjorde han annerledes – han ofret og brente røkelse på offerhaugene. Kong Salomo dro til Gibeon for å ofre der, for det var der den store offerhaugen var. Der ofret Salomo 1000 brennoffer på alteret.
5-7I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten og sa til ham: «Be Meg om hva du vil, og Jeg skal gi deg det du ber om.» Salomo svarte: «Du har vist stor barmhjertighet mot min far, David, fordi han levde i sannhet og i rettferdighet. Han levde for Deg med et oppriktig hjerte. At jeg, hans sønn, nå sitter på hans trone, er også et resultat av Din store barmhjertighet. Herre, min Gud, Du har gjort meg, Din tjener, til konge etter min far David. Men jeg kjenner meg liten, jeg vet knapt hvordan jeg skal oppføre meg som konge.
8-9Jeg står midt iblant Ditt folk, som Du har utvalgt. Det er blitt et stort folk, så mange at de ikke kan telles. Jeg vil derfor be Deg om at Du skal gi meg visdom til å være en god dommer for Ditt folk, slik at jeg kan skjelne mellom det som er godt og ondt. For hvem kan ellers klare å være dommer for dette store folket Ditt?»
10-13Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om nettopp dette. Da sa Gud til ham: «Fordi du ba om forstand til å dømme på en rett måte, og ikke ba om et langt liv, rikdom eller at Jeg skulle fjerne dine fiender, vil Jeg gi deg det du ba om. Du skal få visdom så stor at den overgår både de som levde før og de som kommer etter deg. Jeg gir deg også det du ikke ba om: Både rikdom og ære skal du få. Det skal ikke være noen konge som deg.
14-15Så hvis du lever etter Min vilje og du holder Mine bud og regler, slik din far David gjorde, da skal Jeg la deg leve lenge.» Da våknet Salomo og innså at det hele hadde vært en drøm. Han kom til Jerusalem og stilte seg foran kisten med Herrens bud. Der brant han offer – et fredsoffer. Så hadde han en fest for alle tjenerne sine.
Salomos kloke dom16-20To prostituerte kvinner kom til kongen for at han skulle dømme i en konflikt mellom dem. De la fram saken sin for kongen. Den ene kvinnen fortalte: «Denne kvinnen og jeg bodde i samme hus, og mens vi var der sammen, fødte jeg en sønn. Tre dager senere fødte også hun en sønn. Det var ingen andre enn oss der. Om natten døde sønnen hennes fordi hun hadde ligget på ham. Da sto hun opp midt på natten og tok sønnen min fra meg mens jeg sov. Hun la ham ved brystet sitt, og så la hun den døde sønnen sin over til meg.
21-22Da jeg våknet om morgenen for å amme sønnen min, oppdaget jeg at barnet som lå hos meg, var dødt. Da jeg så nøyere etter, så jeg at det slett ikke var sønnen min.» Da protesterte den andre kvinnen: «Nei! Han som er i live, er sønnen min, og den døde, er sønnen din.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde, er sønnen din, og den som lever, er sønnen min.» Slik kranglet de foran kongen.
23-25Kongen sa: «Begge sier jo at det barnet som er i live er deres sønn og at den døde er den andres sønn.» Så sa kongen: «Kom hit med et sverd.» Kongen fikk så et sverd. Deretter sa han: «Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene, og halvparten til den andre.»
26-27Da ropte kvinnen som virkelig var moren til det levende barnet, og som elsket ham så høyt, til kongen: «Å, min herre, gi det levende barnet til henne, men drep ham for all del ikke!» Den andre kvinnen sa: «Verken du eller jeg skal ha ham, så bare del ham!» Da sa kongen: «Gi det levende barnet til den første kvinnen, og drep ham for all del ikke! Det er hun som er moren hans.»
28Hele Israels folk fikk høre om kongens dom, og de fikk stor respekt for ham, for de forsto at Guds visdom var i ham så han kunne dømme rett.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
