1En salme av Asaf til bruk i tempelet.
2-3Jeg ropte til Gud i bønn. Jeg ba til Gud, og Han hørte meg.
Da jeg var i vanskeligheter, ba jeg til Herren. Hele natten ba jeg, for jeg var trøstesløs.
Jeg var utholdende i bønn, men min sjel nektet å la seg trøste.
4-7Jeg tenkte på Gud og sukket, jeg klaget og følte meg kraftløs.
Du holdt meg våken. Jeg er så svak at jeg ikke kan snakke.
Jeg minnes gamle dager – hvordan jeg sang om nettene, jeg tenkte og funderte.
Mitt indre så til Deg.
8-12Vil Herren skyve meg fra seg til evig tid? Vil Han aldri mer vise at Han har meg kjær?
Har Hans godhet opphørt for alltid? Vil Han aldri mer tale til oss gjennom sitt ord?
Har Gud glemt å være nådig?
Har Han blitt så sint at Hans store barmhjertighet er blitt borte?
Jeg lider under disse tankene.
Men jeg vil minnes årene da Herren, Den høyeste, var en hjelpende hånd.
Jeg husker godt det Han da gjorde. Dette vil jeg sannelig minnes og tenke på.
13-16Jeg vil også tenke over alt det mektige Du har gjort, og dvele ved Ditt verk.
Du er hellig i det Du gjør. Hvilken gud er stor som vår Gud?
Du er den Gud som gjør under. Du har vist Din styrke blant folkeslagene.
Du har strekt ut Din arm og reddet Ditt folk – både Jakobs og Josefs barn.
17Med kraft beveget Du vannet.
Du viste Deg, Gud, og land og hav rystet langt ned i dypet.
18-21Mørke skyer øste ut vann, og Din stemme ble hørt gjennom skyene.
Ja, det var som om Du skjøt piler. Det var torden, virvelvind, lyn og jordskjelv.
Lynene lyste opp verden, og jorden skalv.
Du viste folket vei gjennom havet– det var den sti Du viste dem – gjennom de store vann.
Du ledet Ditt folk som en hyrdeleder sin flokk, ved hjelp av Moses og Aron.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
