Nehemjas bok 2 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Nehemja får reise til Jerusalem

1-3På denne tiden arbeidet jeg hos kong Artaxerxes. Jeg skjenket vinen som sto foran kongen og ga den til ham. Aldri før hadde jeg vært bedrøvet i nærvær av kongen. Derfor sa kongen til meg: «Hvorfor ser du så trist ut, enda du ikke er syk? Du må jo ha hjertesorg – det kan ikke være noe annet.» Da ble jeg veldig redd og sa til kongen: «Evig leve kongen! Ja, jeg er full av sorg fordi min by, der min slekt og forfedre er begravet, er blitt rasert. Folk har flyktet fra den. Til og med portene er ødelagt av brann.»

4-5Da spurte kongen meg: «Hva ber du om?» Da ba jeg til himmelens Gud, og sa til kongen: «Hvis kongen synes om det, og kan tenke seg å vise en slik godhet mot meg, så ber jeg om å bli sendt til byen min i Juda, så jeg kan bygge den opp igjen.»

6Mens dronningen satt ved siden av ham, spurte kongen: «Hvor lenge kommer reisen din til å vare, og når kommer du tilbake?» Da jeg hadde svart på dette, syntes kongen det hørtes bra ut, og han ville la meg dra.

7-8Dessuten sa jeg til kongen: «Dersom kongen kunne tenke seg det, så kunne jeg fått med meg et brev til stattholderne for området bortenfor Elven, slik at de lar meg passere. Jeg trenger også et brev til Asaf, kongens tilsynsmann for skogen, med ordre om at han må gi meg tømmer. Jeg trenger bjelker til portene i tempelborgen, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Kongen ga meg alt dette fordi Gud lot sin gode velsignelse hvile over meg.

9-10Så dro jeg av sted. Jeg ga brevet fra kongen til stattholderne i området bortenfor Elven. Kongen hadde også sendt med meg både hester og soldater fra hæren sin. Da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjeneren Tobia fikk høre om mitt ærende, likte de ikke at det var kommet en mann som ville hjelpe Israels folk.

Vil bygge opp igjen Jerusalems mur

11-15Deretter kom jeg til Jerusalem og ble der i tre dager. Om natten sto jeg og noen få menn som var sammen med meg, opp. Jeg sa ikke til et eneste menneske hva min Gud ville at jeg skulle gjøre i Jerusalem. Jeg tok bare med meg dyret jeg red på da jeg om natten dro ut gjennom Dalporten og bort til Slangekilden og kom til Avfallsporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer, som var revet ned, og portene som var brent med ild. Så dro jeg over til Kildeporten og til Kongens dam, men der var det fort trangt til at dyret jeg red på kunne komme fram. Slik dro jeg opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Deretter dro jeg tilbake.

16-18Ingen visste hva jeg hadde gjort om natten. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de fornemme mennene, forstanderne eller til de andre som skulle utføre arbeidet. Da jeg nå hadde skaffet meg en oversikt over arbeidet, sa jeg det til dem: «Dere ser hvilken nød vi er i, hvordan folk har forlatt Jerusalem, og at portene som hører til, er brent ned. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til skam for folkene rundt oss.» Jeg fortalte dem om hvordan Gud hadde vært med meg og om det som kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss gjøre oss klare og bygge!» Så tok de kraftig fatt på dette gode arbeidet.

19-20Men da horonitten Sanballat, den ammonittiske tjeneren Tobia og araberen Gesjem hørte dette, gjorde de narr av oss. De lo foraktelig av oss og sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?» Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud skal selv gi oss framgang. Derfor vil vi, Hans tjenere, gjøre oss klare og bygge. Men dere har verken noe eierskap eller et godt navn å ta vare på i Jerusalem.»