1-4David sa til seg selv: «En dag kommer Saul til å drepe meg. Jeg må nok dra langt av sted – til filisternes land. Kanskje Saul vil slutte å lete etter meg, ettersom han ikke vil finne meg i Israel. På den måten kan jeg komme meg bort fra ham.» Så dro David og de 600 mennene han hadde med seg, over til Gat. Der fikk de bo hos kong Akisj, Maoks sønn. Alle Davids menn og familiene deres fikk bo der. David selv hadde med seg de to konene sine, Akinoam fra Jisre’el og karmelittinnen Abigajil fra Karmel, enken etter Nabal. Da Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, lette han ikke etter ham lenger.
5-7David sa til kong Akisj: «Vær så snill å gi meg en by å bo i. Hvorfor skal vi bo i kongebyen sammen med deg?» Den dagen lot Akisj David og hans følge få bo i byen Siklag. Derfor har denne byen tilhørt kongene i Juda i de senere generasjonene. I ett år og fire måneder bodde David hos filisterne.
8-10David og mennene hans plyndret folkeslagene i områdene rundt der de bodde. De angrep gesjurittene, girsittene og amalekittene. I mange generasjoner hadde disse folkeslagene bodd i landområdet som strekker seg fra veien mot Sjur og helt til Egypt. Hver gang David angrep, lot han verken mann eller kvinne overleve. Han tok med seg både sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og så vendte han tilbake til Akisj. Da pleide Akisj å spørre: «Hvor har dere plyndret i dag?» David pleide å svare: «I det sørlige området av Juda, eller i det sørlige området til jerakme’elittene, eller i det sørlige området til kenittene.»
11-12David lot verken mann eller kvinne være i live, for at ingen skulle kunne komme tilbake til Gat og fortelle hvem som plyndret. Akisj trodde på David og sa: «Han har fått folket sitt, Israel, til å hate ham helt og fullt. Derfor blir han nå min tjener for alltid.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
