1-3No’omis mann hadde en rik slektning som het Boas. Rut sa til sin svigermor: «Kan du la meg gå ut på åkeren og plukke kornaks? Kanskje jeg møter en som vil være vennlig mot meg?» No’omi svarte: «Gjør det du, min datter!» Deretter gikk Rut ut og sanket aks på åkeren. Hun plukket rester som lå igjen etter innhøstningsarbeiderne, og slik gikk det til at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas.
4-7Da kom Boas selv fra Betlehem for å hilse på sine arbeidere. Han sa: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Så spurte Boas tjeneren som hadde ansvar for arbeiderne: «Hvem er den unge kvinnen?» Han svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som kom tilbake med No’omi fra landet Moab. Hun har spurt om å få gå mellom kornbåndene og samle aks der innhøstningsarbeiderne er ferdige. Hun kom i dag tidlig og har holdt på helt til nå, nesten uten hvile.»
8-9Da sa Boas til Rut: «Jeg vil gi deg et råd som jeg håper du vil høre på. Ikke plukk aks på noen andres åker! Bli her og hold deg i følge med de jentene som arbeider for meg! Sank kornaks på den åkeren de høster, og følg etter dem! Her er du trygg, for jeg har befalt at ingen skal røre deg. Når du er tørst, kan du få drikke av krukkene som mine menn har båret ut hit.»
10-12Da falt hun på sine knær og bøyde hodet mot jorden. Så spurte hun: «Hvorfor er du så snill at du tar deg av meg enda jeg er en utlending?» Boas svarte: «Jeg har blitt grundig fortalt om alt du har gjort for svigermoren din etter at mannen din døde. Jeg har hørt hvordan du forlot familien og ditt fedreland og kom ned hit til et folk du ikke kjente fra før. Herren skal lønne deg for ditt arbeid. Herren, Israels Gud, vil gi deg tilbake for alt det du har ofret. Nå er du kommet under Hans vinger for å få beskyttelse og hjelp.»
13-14Da sa hun: «Vær god mot meg, min herre! For du har trøstet meg og sagt rørende ord til meg, og det enda jeg ikke er en av dine tjenestepiker.» Da det var spisepause, sa Boas til henne: «Kom hit og spis med oss. Ta av brødet vårt og dypp brødbiten din i vineddiken!» Så satte hun seg ved siden av de andre innhøstningsarbeiderne, og han sendte ristet korn bort til henne. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15-16Da matpausen var over, sto hun opp og fortsatte å samle aks. Boas sa til de unge mennene som jobbet for ham: «Dere skal la henne fortsette å samle aks mellom kornbåndene. Oppfør dere pent mot henne. La det også falle noen aks ut fra nekene, så hun kan få dem. La dem bare ligge, så hun kan samle dem opp. Dere skal heller ikke plage henne!»
17-18Rut fortsatte å samle aks på åkeren helt til kvelden kom. Hun banket kornet ut av det hun hadde samlet, og fikk nesten 40 liter bygg. Så tok hun kornet og gikk inn i byen. Hennes svigermor fikk se hva hun hadde samlet. Rut hadde spist seg mett av kornet og ga resten til No’omi.
19-20No’omi spurte: «Hvordan har du klart å samle så mye? Hvor og hos hvem har du plukket aks i dag? Velsignet skal den være som tok seg av deg.» Da fortalte Rut sin svigermor at hun hadde arbeidet hos en mann som het Boas.» Da sa No’omi til sin svigerdatter: «Måtte Herren velsigne ham. Han har ikke spart på sin godhet. Han har vist barmhjertighet mot oss og slik også vist respekt for de kjære vi har mistet! Denne mannen er en slektning, så han har anledning til å hjelpe oss.»
21-23Rut fortsatte å fortelle: «Han sa også til meg at jeg skulle holde meg i følge med arbeiderne hans helt til de var ferdige med hele innhøstingen.»
No’omi sa da til sin svigerdatter: «Dette er flott. Hold deg til de unge kvinnene som arbeider for ham, og gå ikke på noen annen åker.» Rut gjorde det – hun holdt seg i følge med tjenestejentene til Boas. Hun plukket aks så lenge innhøstningen av bygg og hvete pågikk, og hun bodde hele tiden sammen med sin svigermor.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
