1-2I det ellevte året, på den første dagen i måneden, kom Herren igjen til meg og sa: «Esekiel, dette har folkene i Tyrus sagt mot Jerusalem: ‘Ha-ha! Jerusalem, som folkene søkte til, er knust. Nå er hun overlatt til oss, og det er vi som skal tjene oss rike. Jerusalem er forlatt.’»
3-6Derfor sier Herren: «Jeg er imot deg, Tyrus. Slik havets bølger slår mot land, skal Jeg la mange folkeslag komme mot deg. De skal ødelegge murene rundt Tyrus og rive ned byens tårn. Jeg skal la byen stå ribbet tilbake. Hun skal bli en tørkeplass for fiskegarn, for Jeg har talt’, sier Herren Gud. ‘Byen skal bli tatt av folkeslagene– også byens kvinner skal drepes. Da skal de kjenne og forstå at Jeg er Herren.»
7-11For Herren Gud sier så: «Jeg skal la Nebukadnesar, Babels konge, angripe Tyrus fra nord. Han skal komme med hester, vogner, og en hær med mange folk. Med sverd skal Han drepe kvinnene. Han skal reise en skanse mot dere ved å grave hauger som de kan forskanse seg bak for å verne seg mot dere. Han skal støte rambukkene sine mot byens murer. Med økser skal han rive ned tårnene deres. Støvet fra alle hestene hans skal dekke byen. Murene skal riste ved lyden av hestetramp og stridsvogner når Nebukadnesar drar inn gjennom portene deres. Hovene til hestene hans skal trampe ned alle gatene deres. Han skal drepe folket med sverd, og de sterke søylene deres skal falle til jorden.
12-14De skal stjele rikdommen deres og ta varene som bytte. De skal rive ned murene og ødelegge de herlige husene. Steinene, tømmeret og støvet skal bli revet ut i vannet. Jeg skal gjøre slutt på lyden av sangene og instrumentene deres – det skal ikke høres lenger! Jeg skal la dere stå ribbet tilbake. Du skal bli en tørkeplass for fiskegarn, og du skal aldri bygges opp igjen, for Jeg, Herren Gud, har talt.»
15-18Så sier Herren Gud til byen Tyrus: «Skal ikke de fjerne kystene skjelve ved braket når de hører hvordan byen faller. De hører de sårede stønner når drapene skjer. Da skal alle fyrstene ved havet stige ned fra tronen sin, ta av seg de fargerike klærne og kle seg i sørgeklær. De skal kle seg i redsler. De skal sitte på jorden, og hele tiden skal de skjelve i forskrekkelse over det som skjer i Tyrus. De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvor ille det er med Tyrus – du som var bebodd av kystfolk, og som folk snakket så godt om der du lå mektig med blikk over havet. Nå er det spredt angst blant alle som bor der.’ De fjerne kystene skjelver den dagen denne byen faller. Ja, folk fra de fjerne kystene forskrekkes.»
19-21Herren Gud sier videre: «Når Jeg gjør deg til en ubebodd by, og lar havet med dets bølger dekke deg, da skal Jeg føre deg ned i avgrunnen, til forfedrene fra eldgammel tid. Tyrus blir igjen på overflaten, det ligner ruiner fra gammel tid. Byen skal aldri mer bli bebodd. Men Jeg vil gjøre herlige ting der de levende bor. Tyrus skal fylles av redsler og skal ikke være mer. Selv om noen skulle lete etter byen, ville de ikke finne den igjen», sier Herren Gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
