Andre Krønikebok 28 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Ahas er konge i Juda

1-4Akas var 20 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 16 år. Han vendte seg mot Gud og begynte å tilbe avguder. Han levde slik mange av Israels konger hadde gjort før ham. Han lagde støpte bilder til Ba’alene, brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og brente barna sine som offer. Han tok etter skikkene til de folkeslagene som Herren hadde jaget bort da Israels folk skulle få landet sitt. Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under et hvert grønt tre.

Syria og Israel overvinner Juda

5-8Derfor lot Herren Syriakongen vinne over Ahas. De slo ham og tok mange av folket hans med som fanger og bortførte dem til Damaskus. Også Israels konge vant over ham og påførte ham et stort nederlag. For Pekah, Remaljas sønn, drepte 120 000 mektige menn i Juda på én dag. Dette skjedde fordi de hadde forlatt Herren, sine forfedres Gud. Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma’aseja, kongens sønn, tjenestemannen Asrikam, som sto over huset, og Elkana som var nest etter kongen. Israel bortførte 200 000 kvinner, gutter og jenter. De tok også med seg store verdier til Samaria.

Israel sender fangene tilbake

9-11Men Oded, Herrens profet, gikk og stilte seg rett foran hæren som kom til Samaria. Han sa til dem: «Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var sint på Juda, har Han latt dere vinne over ham. Men dere har drept dem med et raseri som når like til himmelen. Nå har dere tenkt å tvinge Judas og Jerusalems folk til å være deres slaver og slavinner. Har dere ikke selv gjort dere skyldige i å synde mot Herren deres Gud? Derfor, hør nå på meg og send tilbake de fangene dere har bortført. De er jo av deres eget folk! Herren er fryktelig sint på dere.»

12-13Noen av Efraim folks ledere, Asarja – sønn av Johanan, Berekja – sønn av Mesjillemot, Hiskia – sønn av Sjallum og Amasa – sønn av Hadlai, stilte seg da fram foran dem som kom fra kamp og sa til dem: «Dere skal ikke komme hit med fangene, for vi har syndet nok som vi har. Legg ikke til enda større synd og skyld over oss. For skylden vår er stor nok, og det hviler et brennende raseri fra Herren over Israel, vårt folk.»

14-15Da forlot soldatene både fangene og de verdiene de hadde fått med seg fra krigen. De gikk bort rett foran lederne og hele forsamlingen. Mennene som ikke ville ta fanger, tok klær fra krigsbyttet og kledde alle som var nakne blant dem. De ga dem både klær og sandaler. Så ga de dem mat og drikke og salvet de som hadde sår. Alle dem som var svake, lot de ri på esler. Slik førte de dem til Jeriko, byen med palmetrærne. Så dro de tilbake til Samaria.

Assur nekter å hjelpe Juda

16-21Samtidig sendte kong Ahas en bønn om hjelp til Assurs konge. For edomittene hadde igjen kommet og angrepet Juda og tatt fanger. Filisterne hadde tatt både byene i lavlandet og sør i Juda. De hadde inntatt Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot, Soko, Timna og Gimso. De hadde dessuten tatt landsbyene som hørte til disse områdene. Filisterne bosatte seg der, for Herren hadde ydmyket Juda fordi Ahas, Israels konge, oppmuntret folket til moralsk forfall. Hele tiden hadde han vært troløs mot Herren. Også Tiglat-Pileser, Assurs konge, gikk i mot ham. For i stedet for å hjelpe ham, beleiret kongen av Assur ham. Ahas tok da en del av skattene fra Herrens hus, fra kongens hus og fra lederne og ga det til assyrerkongen, men det hjalp ikke.

Ahas’ frafall og død

22-25For selv da kong Ahas var i vanskeligheter og nød, gjorde han stadig verre ting. Han syndet bare enda mer mot Herren, og han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde beseiret ham. Ahas sa: «Fordi gudene til Syrias konger hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men dette førte til ødeleggelse både for ham selv og for hele folket. Så samlet Ahas sammen redskapene til Guds hus. Han ødela det og stengte dørene til Herrenshus. Så lagde han altere på hvert hjørne i Jerusalem. I hver eneste by i Juda bygde han offerhauger til å brenne røkelse for andre guder. Han provoserte Herren sine forfedres Gud, og Gud ble sint på ham.

26-27Det som eller er å fortelle om det kong Ahas utrettet, fra først til sist, er skrevetned i boken om kongene av Juda og Israel. Så døde Ahas, og de begravde ham i Jerusalem. Men de la ham ikke inn i gravene til Israels konger. Deretter ble sønnen hans Hiskia konge.