1-2Hør nå, Israels folk, på de lovene og forskriftene som jeg har lært dere å holde. Det må dere for å få leve og komme inn i det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere. Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra. Hold Herren deres Guds bud, slik jeg har befalt dere.
3-6Dere har selv sett hva Herren gjorde den gangen noen menn blant dere tilbad avguden Ba’al-Peor. Herren deres Gud ødela dem alle. Men dere som klynget dere til Meg, Herren deres Gud, er i live i dag, hver eneste en av dere. Se, jeg har lært dere de lovene og forskriftene som Herren min Gud har pålagt meg. Det ble gjort fordi dere skulle holde dem i det landet som dere skal få, så vær derfor nøye med å holde dem. For nettopp disse budene og forskriftene er et tegn på klokskap. Andre folkeslag som får høre om alle disse lovene, vil si i beundring: ‘Sannelig, dette store folket er et vist og forstandig folk.’
7-9For hvilket annet stort folk har en gud som er så nær, slik Herren vår Gud er hos oss, uansett når vi kaller på Ham? Og hvilket annet stort folk har slike lover og rettferdige forskrifter som hele denne loven – den jeg legger fram for dere på denne dag? Pass bare på å ta vare på sjelen, så du ikke glemmer alt det fantastiske som du har sett med dine egne øyne. La aldri disse inntrykkene vike fra hjertet ditt noen av ditt livs dager. Fortell dette videre til både barna og barnebarna dine:
10-12Fortell om den dagen du sto for Herren din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: ‘Kall folket sammen for Meg, og Jeg skal la dem få høre Mine Ord, så de kan lære alltid å ha respekt for Meg mens de lever på jorden. Dette skal de igjen lære videre til sine barn.’ Så kom dere nærmere og stilte dere ved foten av fjellet. Fjellet sto i flamme helt inn i himmelen, med mørke, skyer og tett skodde. Så hørte dere Herren snakke til dere ut fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen; dere hørte bare stemmen.
13-14Han fortalte dere om den bindende avtalen Han ville gjøre med dere, og som dere på deres side måtte holde: Han skrev De ti bud på to steintavler og ba dere holde dem. På samme tid befalte Herren meg at jeg skulle lære dere lovene og forskriftene, så dere skulle holde dem i det nye landet dere skulle få.
Formaning mot avgudsdyrkelse15-19Pass nøye på sjelene deres, for ingen av dere så en skikkelse den dagen Herren snakket til dere ut fra ilden på Horeb. Derfor skal dere ikke gjøre noe så forferdelig som å lage et bilde dere kan tilbe – ingen skikkelse, verken mann eller kvinne, dyr eller av en flyvende fugl, krypdyr eller fisk. Når du løfter blikket mot himmelen og ser solen, månen og stjernene, ja hele den enorme himmelen, da pass dere, så dere ikke blir fristet til å tilbe noe av dette som Jeg har skapt til alle folkene.
20-22Men Herren førte dere ut av Egypt– fra fangenskap og lidelse. Det gjorde Han fordi dere skulle være Hans folk, Herrens eiendom, som dere er i dag. Men Herren ble sint på meg for deres skyld, og Han sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og komme inn i det gode landet Herren deres Gud vil gi dere. Jeg må dø på denne siden av Jordan og får ikke bli med. Men dere skal gå over og gjøre dette gode landet til deres eget.
23-24Pass bare på at dere ikke glemmer avtalen dere har med Herren deres Gud. Lag dere ikke noen avgud i bilder for å tilbe dem, for dette har Herren deres Gud forbudt dere. Herren Gud er en flamme som brenner opp alt urent. Han er en høyhellig Gud som gjør krav på sitt eiendomsfolk.
25-28Også senere, når dere har fått barn og barnebarn og er blitt gamle i det nye landet, skal dere holde dere unna avguderi. Hvis dere gjør noe så grusomt som å tilbe en annen gud, blir Herren alvorlig rasende. Da skal himmel og jord være vitner til at dere skal utryddes fullstendig fra dette landet som dere nå drar over Jordan for å få. Da skal dere bli fullstendig ødelagt. Bare et lite antall av dere skal overleve, og dem skal Herren spre blant jordens folk. Rundt om på jord skal dere tjene avguder lagd av menneskers hender, av tre og stein. De kan verken se, høre, spise eller lukte.
29-31Men derfra skal dere søke Herren deres Gud, og dere skal finne Ham hvis dere søker Ham av hele hjertet og av hele sjelen deres. Når dere er i vanskeligheter og alt dette skjer med dere, må dere ta et oppgjør med dere selv og vende hjertet deres til Herren. Dere må gjøre det Herren deres Gud har sagt. Gud er en barmhjertig Gud som ikke vil slippe dere eller ødelegge dere. Han skal heller ikke glemme avtalen Han inngikk med forfedrene deres, som Han sverget til dem at Han ville holde.
32-34Dere kan spørre om hvordan jorden var før dere ble skapt! Ja, spør om jordens første dager før Gud skapte mennesket. Bare spør fra den ene enden av himmelen til den andre om det noen sinne har skjedd noe så stort, at noe folk har hørt Guds stemme snakke til dem ut ifra brennende flammer, slik dere har hørt. Har noen i det hele tatt hørt om noe slikt? Tenk at dere overlevde dette? Har noen annen gud noen gang kommet og tatt ut et folk fra jordens folk og sagt at det var Hans eiendom? Har noen annen gud tatt for seg et folk og vist dem tegn og under når folket hadde vanskeligheter? Hvilken annen gud har vært med i krig og grepet inn med sin mektige hånd og gjort skremmende og store gjerninger? Det gjorde Herren deres Gud for dere i Egypt, rett for øynene på dere!
35-37Dere fikk oppleve dette, fordi dere skulle kjenne at Herren er Gud; det finnes ingen andre som kan måle seg med Ham. Han lot dere høre Hans stemme, så Han kunne oppdra dere. På jorden viste Han dere sin store flamme, og ut i fra den kunne dere høre Hans ord til dere. Fordi Han elsket deres forfedre og fordi Han valgte ut deres etterkommere, førte Han dette folket ut av Egypt ved sitt nærvær og sin mektige kraft.
38-40Folkeslag som er større og mektigere enn dere, jagde Han bort rett foran øynene på dere. Det gjorde Han for å føre dere inn i landet deres, slik at dere kunne eie det. Derfor skal dere vite det i dag, og ta det til hjertet deres: Herren selv er Gud oppe i Himmelen og nede på jorden. Det finnes ingen annen Gud. Derfor skal dere holde Hans lover og bud, som jeg befaler dere i dag. Da vil det gå dere vel – både dere og deres barn. Da kan dere leve lenge i landet som Herren deres Gud har gitt dere.»
Tilfluktsbyer øst for Jordan41-43Så skilte Moses ut tre byer på østsiden av Jordan, slik at den som hadde drept noen, kunne flykte dit. Det er for den som uten å ville det og uten å hate, har drept sin neste. Slike mordere kan få leve ved å flykte til en av disse byene. Beser i ørkenen på slettelandet var for rubenittene, så var det byen Ramot i Gilead – for gadittene – og byen Golan i Basan – for Manasse.
44-49Dette er loven og forskriftene som Moses la fram for Israels barn etter at de kom ut av Egypt. Det skjedde før de gikk over Jordan, i dalen overfor Bet-Peor, i landet til Sihon, kongen til amorittene. Han bodde da i Hesjbon. Moses og israelittene slo Sihon og inntok landet hans, sammen med landområdene som tilhørte Basankongen Og, og de to amoritterkongene øsr for Jordan – fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnonelven, helt til Sionfjellet Hermon, og over hele slettelandet på østsiden av Jordan, helt til Arabasjøen, nedenfor Pisgaliene.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
