Andre Krønikebok 32 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Sankerib opphøyer seg selv

1-4Etter at Hiskia hadde utført alt dette arbeidet med en trofast innstilling mot Herren, angrep Sankerib, Assurs konge, Juda. Han angrep festningsbyene og sa at han skulle ta dem med makt. Da Hiskia fikk se at Sankerib hadde kommet, og at han var klar til å angripe Jerusalem, rådførte han seg med de mektige mennene og lederne han hadde hos seg. De diskuterte om de skulle stanse vannet fra kildene utenfor byen, og de andre støttet ham i dette. Det samlet seg nå mye folk, og de fikk stanset alle kildene og bekken som rant gjennom landet. For de sa: «Hvorfor skulle Assurs konge komme og finne rikelig med vann?»

5-6Hiskia styrket makten sin, bygde opp igjen hele muren som var revet ned, reiste den opp helt til tårnene og bygde enda en mur på utsiden. Han satte også i stand Millo i Davids by, og lagde store mengder skjold og kastevåpen. Deretter satte han ansvarshavende over hæren. Han samlet soldatenes ledere på torget ved byporten, talte vennlig til dem og sa:

7-8«Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke redde Assurs konge eller den store hæren hans. For Han som er med oss er større enn han som er med ham. Han kommer med muskler og styrke, men vi har med oss Herren vår Gud. Han er her for å hjelpe oss og kjempe våre kriger.» Folket fikk nytt mot av det kong Hiskia sa.

9-12Etter dette sendte Sankerib, Assurs konge, mens hans og alle styrkene hans lå klare til angrep foran Lakisj, noen av tjenerne sine til Jerusalem. Kong Hiskia av Juda og alle dem av Juda som var i Jerusalem, fikk denne hilsenen fra Sankerib: «Hva er det dere stoler på, siden dere ikke flykter ut av Jerusalem? Har ikke Hiskia bare overtalt dere til å gi dere over til å dø av sult og tørst, siden han har sagt til dere: ‘Herren vår Gud skal utfri oss fra Assurs konges hånd’? Han har jo revet ned gudenes offerhauger og befalt Juda og Jerusalem at dere bare skal tilbe foran ett alter og brenne røkelse på det.

13-15Vet dere ikke hvordan jeg og forfedrene mine har beseiret folkene i andre land? Klarte noen av gudene deres å hjelpe dem mot meg? Ingen gud blant alle disse folkeslagene klarte å redde sitt folk frafullstendig utryddelse. Hvordan skulle da deres Gud være i stand til å hjelpe dere mot et angrep fra meg? La nå ikke Hiskia narre dere eller overtale dere på denne måten! Ikke tro på ham! For ingen folkeslag eller kongeriker har blitt hjulpet av sine guder. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne hjelpe dere mot meg?»

16-19Tjenerne hans fortsatte å snakke nedsettende om Herren Gud og om Hans tjener Hiskia. Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og i brevene sto det samme: «Slik som andre folks guder ikke har hjulpet dem mot angrep fra meg, slik skal heller ikke Hiskias Gud kunne hjelpe dere mot meg.» Så ropte Sankeribs tjenere med høy stemme og på hebraisk til folket som var samlet på muren i Jerusalem. De prøvde å skremme dem slik at de ble så redde at det ikke var noen sak for dem å innta byen. De snakket stygt og nedsettende mot Jerusalems Gud på samme måten som de snakket om avgudene som folkene på jorden hadde lagd til seg selv.

Sankeribs nederlag og død

20-23Men da ba både kong Hiskia og profeten Jesaja. De ropte mot himmelen, og da sendte Herren en engel som hogg ned hver eneste mektig kriger og leder i assyrerkongens Sankerib leir. Da dro Sankerib skamfull tilbake til sitt eget land. Da han hadde gått hjem til seg selv og til sin egen gud, ble han drept av noen av sine etterkommere. Slik reddet Herren Hiskia og befolkningen i Jerusalem fra assyrerkongen Sankeribs angrep, akkurat slik Han reddet dem fra alle andre angrep. Herren passet på dem på alle kanter. Mange kom til Jerusalem med gaver til Herren og kostbare gaver til kong Hiskia av Juda. Han fikk ære av folkeslagene, og de så opp til ham etter denne hendelsen.

24-26Så ble Hiskia syk og holdt på å dø. Da ba han til Herren, og Herren svarte ham. Han gjorde også et fantastisk under i kroppen hans. Men Hiskia viste ikke takknemlighet og ga ikke Gud ære for Hans godhet mot ham. Han var nemlig blitt selvgod. Herren ble sint både på ham og Juda og Jerusalem. Da angret Hiskia seg. Han angret at han hadde vært selvgod og stolt i hjertet sitt. Han, og de som bodde i Jerusalem, ydmyket seg, så Herrens ikke skulle straffe dem, og folket ble ikke straffet.

Hiskias rikdom og ære

27-30Hiskia skaffet seg stor rikdom og ære. Han bygde skattkamre for sølv, gull, edelsteiner, krydder, skjold og alle slags kostbare gjenstander man kunne ønske seg. Han hadde lagerhus for korn, vin og olje. Han hadde staller for all slags husdyr og innhegninger for sauene. Dessuten bygde han byer og fikk store flokker av kyr og sauer. For Gud hadde gitt ham en veldig stor eiendom. Det var Hiskia som stoppet utløpet av vann i det øvre Gihon og fikk ledet det ned i en tunnel til vestsiden av Jerusalem. Hiskia hadde framgang i alt han gjorde.

31En dag kom det utsendinger til Hiskia fra fyrstene i Babel. De ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet. Da trakk Gud seg tilbake fra ham for å sette ham på prøve, for Han ville se hvor helhjertet han egentlig var.

Hiskias død

32-33Det som ellers er å fortelle om det Hiskia utrettet og den barmhjertigheten han viste, er skrevet ned av profeten Jesaja, Amos’ sønn, og i boken om kongene i Juda og Israel. Så døde Hiskia, og de begravde ham i de øvre gravene til Davids sønner. Hele Juda og folkene i Jerusalem æret ham ved hans død. Deretter ble sønnen hans Manasse konge.