Apostlenes gjerninger 23 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-3Da Paulus sto foran dem, så han på dem og sa: «Menn og brødre, helt til denne dag har jeg levd for Gud med ren og god samvittighet.»

Øverstepresten Ananias ba da dem som sto nærmest Paulus, om å slå ham på munnen. Da sa Paulus til ham: «Gud vil slå deg fordi du er så full av dobbeltmoral! For her sitter du og skal dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal bli slått, stikk i strid med loven?»

4-5De som sto der, sa da: «Skjeller du ut Guds øversteprest?» Da svarte Paulus: «Tilgi meg, for jeg visste ikke at han var øversteprest. For det står i Skriften: Du skal ikke snakke stygt om en som er leder blant ditt folk.»

6-8Paulus visste at noen av de som var der, var saddukeere, som ikke trodde på et liv etter døden. De andre var fariseere. Derfor ropte han ut: «Menn og brødre, jeg er en fariseer akkurat som min far var det. Det er fordi jeg har et håp om at det finnes et liv etter døden at jeg nå blir dømt!» Tilhørerne begynte å diskutere dette, og det førte til uenighet mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble splittet. Saddukeerne tror nemlig ikke at de døde står opp igjen eller at det finnes engler eller ånder. Men fariseerne tror på begge deler.

9-10Alle i Rådet begynte å rope til hverandre, men de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og sa skarpt: «Vi kan ikke forstå at dette mennesket har gjort noe galt. Hvis det er sant at en ånd eller en engel har snakket til ham, så la oss være forsiktige så vi ikke går mot Gud.» Den store uenigheten fortsatte, og kommandanten ble etter hvert redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor befalte han at soldatene skulle gripe inn og rive Paulus ut av hendene på dem og føre ham inn i festningen.

Sammensvergelsen mot Paulus

11Natten etter viste Herren seg for Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har fortalt om Meg i Jerusalem, slik må du også vitne om Meg i Roma.»

12-15Da det var blitt morgen, samlet mer enn 40 jøder seg og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde fått drept Paulus.

De gikk til øversteprestene og lederne og sa: «Vi har høytidelig lovet hverandre at vi ikke skal spise noe før vi har drept Paulus.

Be derfor kommandanten at dere må få Paulus ned til dere i morgen. Lat som om dere vil forhøre ham ytterligere, så skal vi være klare til å drepe ham mens han er på vei hit.»

16-17Sønn av Paulus’ søster fikk høre om disse bakholdsplanene. Han gikk i forveien inn i festningen og fortalte Paulus hva han hadde hørt. Paulus henvendte seg etterpå til en av offiserene og sa: «Ta med denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»

18-19Offiseren gikk til kommandanten og sa: «Fangen Paulus ba meg ta med denne unge mannen til deg fordi han har noe viktig å fortelle deg.» Kommandanten tok ham ved armen og førte ham til siden og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»

20-22Han fortalte: «Jødene er blitt enige om å be deg sende Paulus ned til Rådet i morgen, fordi de sier at de har mer å spørre ham om.

Ikke send Paulus bort til dem, for over 40 mann vil ligge i bakhold for å drepe Paulus på veien. Disse mennene har sverget på at de verken skal spise eller drikke før de har fått drept Paulus.»

Kommandanten sa til den unge mannen før han sendte ham bort: «Ikke fortell noen at du har avslørt dette for meg.»

Paulus føres til guvernør Feliks

23-24Kommandanten sendte bud på to av offiserene sine og ga dem følgende ordre: «Gjør klar 200 soldater, 70 ryttere og 200 spydkastere som kan marsjere til Cæsarea klokken ni i kveld. Sørg for at Paulus får et dyr som han kan ri på, og før ham trygt til guvernøren Feliks!»

25-27Så sendte han med et brev der det sto: «Klaudius Lysias sender herved denne hilsen til den høyst ærede guvernør Feliks: Vær hilset! Jeg sender denne mannen til deg. Jødene hadde tatt ham og drept ham hvis ikke jeg hadde kommet med soldater og reddet han. Jeg har fått vite at han er romersk borger.

28-29Jeg ville vite årsaken til at de var ute etter ham, derfor lot jeg ham stilles fram for lederskapet til jødene. Etter å ha hørt på hva de anklaget ham for, forsto jeg at det hele egentlig handlet om uenighet om hvordan deres egne lover skal forstås, og at de ikke hadde noen anklage mot ham som fortjente verken fengsling eller død.

30Nå har det blitt meg fortalt at jødene har avtalt en sammensvergelse, og at de ligger i bakhold og venter på en anledning til å drepe denne mannen. Derfor sender jeg ham til deg. Jeg har gitt beskjed til jødene at de nå må gå til deg med anklagene de har mot denne mannen. Lev vel!»

31-32Samme natt førte soldatene Paulus til Antipatris, slik de hadde fått ordre om. Neste dag overlot de Paulus til noen ryttere for at de skulle dra videre med ham. Soldatene selv dro tilbake til festningen.

33-35Da de kom til Cæsarea, leverte de brevet til guvernøren og førte Paulus fram for ham. Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han Paulus hvilken provins han kom fra. Da Paulus svarte at han var fra Kilikia, sa guvernøren til Paulus: «Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine også er kommet.» Han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i palasset til Herodes.