1-4Da det nærmet seg dagen da David skulle dø, sa han til sin sønn Salomo: «Jeg skal snart dø, slik alle en gang må. Men du skal være sterk og vise at du virkelig er rett mann for oppgaven du har fått! Gjør alt det som Herren vil du skal gjøre. Lev rett etter Hans vilje. Lev etter de lover og regler som Han har gitt i Moseloven. Da vil du handle klokt i alt det du gjør og være velsignet hvor du enn går. Da vil Herren la sitt Ord gå i oppfyllelse. Herren har sagt: ‘Hvis etterkommerne dine er nøye med å leve rett og velger å leve sine liv i sannhet, da skal slekten din bli sittende på Israels trone. Men da må de leve for Meg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.’
5-7Dessuten vil jeg at du skal vite hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg og mot de to øverstkommanderende for Israels hær. Han drepte Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, i fredstid og lot det komme krigsblod på beltet sitt og sandalene sine. Derfor skal du bruke visdommen din og ikke la ham dø gammel og grå. Mot gileaditten Barsillais sønner skal du derimot vise barmhjertighet. La dem få spise ved bordet ditt, for de hjalp meg da jeg flyktet for broren din, Absalom.
8-9Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bakurim, forbannet meg med en grusom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Han møtte meg ved Jordan, og da sverget jeg på at jeg ikke skulle drepe ham. Men du har ikke lovet ham noe, du er en klok man og vil nok ikke la ham slippe unna. Du vet hva du bør gjøre med ham. Send den gråhårete mannen ned i dødsriket.»
David dør10-12Så døde David og gikk til hvile hos forfedrene sine. Han ble begravd i Davids by. David hadde vært konge i Israel i 40 år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i 33 år. Salomo satte seg på sin far Davids trone. Herren bekreftet kongedømmet til kong Salomo på kraftig vis.
Salomo dreper Adonja13-18Adonja gikk til Batseba, Salomos mor. Hun spurte ham: «Kommer du med fred?» Han sa: «Ja, jeg kommer med fred. Jeg har et budskap til deg.» Hun sa: «Si det!» Da sa han: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ville at jeg skulle bli konge. Men så ble kongedømmet tatt fra meg og gitt til min bror fordi Herren ville det slik. Nå har jeg en bønn til deg, og du må ikke avvise meg.» Hun sa til ham: «Kom med den!» Da sa han: «Jeg ber deg om å snakke til kong Salomo, for han vil ikke avvise deg. Spør om han kan gi meg sjunemitten Abisjag til kone.» Batseba svarte: «Jeg skal snakke med kongen for deg.»
19-20Derfor gikk Batseba inn til kong Salomo. Kongen reiste seg for å møte henne. Han falt på kne for henne, og så satte han seg på tronen igjen. Så fikk han satt fram en tronestol på sin høyre side. Der skulle Batseba, kongens mor, sitte. Da hun hadde satt seg, sa hun: «Jeg har en liten bønn til deg, og jeg ber deg om å ikke avvise den.» Kongen svarte: «Bare spør, mor, for jeg skal ikke nekte deg det du ber om.»
21-22Så sa hun: «La sjunemitten Abisjag bli gitt som kone til din bror Adonja.» Kong Salomo spurte: «Hvorfor ber du om at jeg skal gi Adonja den unge kvinnen som stelte for kong David på slutten av hans liv? Hvilke signaler sender det ut dersom jeg gir ham en av kong Davids kvinner? Han kan like godt be om å få kongedømmet! Det var et ondsinnet ønske. Han, som er storebroren min, presten Abjatar og Joab har ikke gode hensikter.»
23-25Deretter sverget kong Salomo: «Må Gud ramme meg både nå og siden, om ikke Adonja skal dø for dette! Så sant Herren lever, Han som har satt meg på min far Davids trone og som har gitt meg dette kongelige riket, slik Han hadde lovt: I dag skal Adonja dø!» Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted, og han slo Adonja i hjel.
Abjatar blir forvist, og Joab blir drept26-27Kong Salomo sa til presten Abjatar: «Dra til dine egne marker, til Anatot, for du fortjener å dø. Men jeg skal ikke drepe deg nå, siden du bar Herren Guds paktkiste for faren min, David. Da han ble ydmyket, ble du også ydmyket.» Slik ble Abjatar jaget bort, og han fikk ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det som Herren hadde sagt i Sjilo om Elis etterkommere oppfylt.
28-29Nyheten om Adonjas død og Abjatars forvisning nådde fram til Joab. Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde støttet Absalom. Nå flyktet Joab inn i Herrens telt. Han holdt fast på hornene på Herrens alter, og det ble fortalt til kong Salomo: «Joab har flyktet til Herrens telt, og der han står og holder seg fast ved alteret.» Da sendte Salomo Benaja av sted igjen, denne gangen for å drepe Joab.
30-33Benaja gikk til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut!» Joab svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Da gikk Benaja tilbake og fortalte kongen hva Joab hadde sagt. Da sa kongen: «Gjør som han sier, hogg ham ned og begrav ham. For slik kan vi bli kvitt blodet av de uskyldige som Joab har drept. Herren skal la Joab blø fordi han hogg ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham – hærens øverstkommanderende, Abner, og Amasa. Selv faren min, kong David, visste ikke om det. Han skal selv rammes av døden, men Davids slekt og trone skal ha fred fra Herren til evig tid.»
34-35Benaja dro tilbake til Joab og drepte ham. Han ble begravd ved sitt eget hus i ødemarken. Kong Salomo innsatte Benaja over hæren i Joabs sted, og Sadok ble innsatt som prest i stedet for Abjatar.
Sjimi blir drept36-38Så sendte kongen bud på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke til noe annet sted. For den dagen du går ut og over Kedronbekken, skal du sannelig dø.» Sjimi svarte: «Det du sier, er rett. Jeg skal gjøre det som min herre kongen har sagt.» Så ble Sjimi boende i Jerusalem.
39-41Men etter tre år rømte to av Sjimis slaver. De dro til Gat. Da Sjimi fikk høre at slavene hans var i Gat, salte han opp eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter dem. Han ville hente hjem slavene sine. Kong Salomo fikk høre at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat, og at han hadde kommet tilbake.
42-43Da sendte kongen bud på Sjimi og spurte ham: «Lovet ikke du i Guds navn at du ikke skulle reise ut av Jerusalem? Sa ikke jeg at du skulle dø hvis du gjorde det? Hvorfor har du da ikke holdt løftet til Herren og fulgt befalingen jeg ga deg?»
44-46Videre sa kongen til Sjimi: «Du kjenner til – noe ditt hjerte også innrømmer – at du var ond da du forbannet min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode. Men min fars trone og kongedømmet mitt skal stå fast og være velsignet av Herren til evig tid.» Så ga kongen ordre om at Benaja skulle drepe Sjimi. Slik fikk Salomo ryddet vekk fiendene sine, og han kunne sitte trygt på tronen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
