1-4På den tiden ble Abia, Jeroboam sønn, syk. Jeroboam sa til kona si: «Stå opp og kle deg ut, så ingen kan kjenne deg igjen som kona mi, og gå til Sjilo! Spør etter profeten Akia, han som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket. Ta også med deg ti brød, noen kaker og en krukke med honning, og gå til ham! Han skal fortelle deg hva som skal skje med barnet.» Jeroboams kone gjorde som han sa og sto opp og gikk til Sjilo, til Akias hus. Men Akia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svekket av alderen.
5-6Herren hadde allerede sagt til Akia at Jeroboams kone ville komme for å spørre ham om råd angående hennes syke sønn. Han hadde fått vite hva han skulle si til henne. Han ble fortalt at hun ville komme inn og late som om hun var en fremmed kvinne. Så da Akia hørte lyden av skrittene hennes da hun kom inn gjennom døren, sa han: «Kom inn, Jeroboams kone! Hvorfor later du som du er en fremmed? Jeg har fått bud med dårlige nyheter til deg.
7-9Gå og si til Jeroboam at så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg opphøyde deg midt iblant folket og gjorde deg til fyrste over Mitt folk Israel. Jeg rev kongedømmet bort fra Davids slekt og ga det til deg. Men du har ikke vært som David, for du har ikke holdt de budene Jeg har gitt og fulgt Meg av hele ditt hjerte. David var opptatt av å leve slik Jeg mente var rett. Men du har bare gjort mer ondt enn alle som har vært før deg. Du gikk hen og lagde deg andre guder og støpte avgudsbilder. Slikt gjør meg rasende. Du kastet Meg bak din rygg.
10-12Derfor vil Jeg føre ulykke over Jeroboams slekt. Jeg skal utrydde alle mannfolk i Jeroboams slekt – både fange og fri. Jeg skal feie bort resten av Jeroboams slekt, som en feier bort søppel til alt er borte. Hver den som hører til Jeroboam og som dør i byen, skal hundene spise, og fuglene under himmelen skal spise hver den som dør på marken. For Herren har talt.’ Og du, Jeroboams kone, kan stå opp og gå hjem! Og når du setter din fot i byen, skal gutten dø.
13-16Hele Israels folk skal sørge over ham og begrave ham, for han er den eneste fra Jeroboams slekt som skal få komme i en grav. For av alle i Jeroboams slekt, er det kun ham Herren Israels Gud har funnet noe godt ved. Herren skal også reise opp en konge for seg over Israel. Denne kongen skal utrydde Jeroboams slekt. Dette er dagen. Ja, det skal skje allerede nå! For Herren skal slå Israels folk så de blir lik sivet som svaier i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som Han ga fedrene deres, og Han skal spre dem bortenfor Elven. For de har gått over til avgudsdyrking av Asjera. Slik har de tent et sinne i Herren. Han skal la Israels folk lide for sine synder. Jeroboam syndet, men han fikk også folket med seg på å synde mot Herren Israels Gud ved at de tilba andre guder.»
17-18Jeroboams kone reiste seg og gikk sin vei. Hun dro hjem til Tirsa. Straks hun trådte over dørterskelen i huset, døde gutten hennes. De begravde ham, og hele Israel sørget slik Herren hadde forutsagt gjennom sin tjener, profeten Akia.
Jeroboam dør19-20Hvordan Jeroboam kriget og hvordan han regjerte som konge, er skrevet ned i krønikeboken om Israels konger. Jeroboam var konge i 22 år. Så døde han. Hans sønn Nadab ble konge etter ham.
Rehabeam er konge i Juda21-24Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda. Han var 41 år gammel da han ble konge og han regjerte i Juda i 17 år. Han bodde i Jerusalem, den byen Herren hadde valgt ut i Israel for å la Sitt navn bo i tempelet der. Rehabeams mor het Na’ama. Hun var en ammonittkvinne. Folket i Juda levde ikke etter Herrens vilje. De gjorde onde ting. De syndet enda mer enn sine forfedre og dette gjorde Herren sint. For de drev med utstrakt avgudsdyrking der de bygde offerhauger, reiste steinstøtter og Asjerapæler på enhver høyde og under ethvert grønt tre. Det var også folk som solgte sex som en del av denne avgudsdyrkingen. All den styggedommen, som Herren ville jage bort med alle de folkeslag som ikke tjente Ham, ble nå gjort av Herrens eget folk.
25-28I det femte regjeringsåret til kong Rehabeam dro Sjisjak, Egypts konge, opp mot Jerusalem. Han plyndret og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus – alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjoldene som Salomo hadde fått lagd. Så fikk kong Rehabeam lagd bronseskjold i stedet for disse, og overlot dem til ham som var befalingsmann over livvakten, han som voktet inngangen til kongens hus. Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene dem, og de tok dem også med tilbake til vaktrommet.
29-31Det som ellers er å fortelle om det Rehabeam gjorde som konge, er skrevet ned i krønikeboken om Judas konger. Hele tiden var det krig mellom Rehabeam og Jeroboam. Så døde Rehabeam, og han ble begravd hos sine forfedre i Davids by. Deretter ble sønnen hans Abiam konge etter ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
