1-5Så tok Samuel fram en oljekrukke og helte olje over hodet på Saul. Han kysset ham og sa: «Er det ikke slik at Herren har salvet deg til å være konge for folket sitt? Når du har reist fra meg i dag, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins landområde i Selsak. De vil si til deg: ‘Eslene som du dro ut for å se etter, er funnet.’ Faren din har sluttet å bekymre seg for dem. Men han er bekymret for dere og sier: ‘Hva kan jeg gjøre for sønnen min?’ Når du drar videre og kommer til terebintetreet i Tabor, skal du møte tre menn som er på vei opp til Gud i Betel. Den ene bærer tre kje, en annen bærer tre brød, og en annen bærer en skinnsekk med vin. De skal hilse deg med en fredshilsen og gi deg to brød. Dem skal du ta imot. Når du deretter kommer til byen ved høyden der filisterne har en hæravdeling, skal du møte en flokk profeter. De kommer ned fra høyden med en harpe, en tamburin, en fløyte og en lyre foran seg. De skal profetere.
6-8Da skal Herrens Ånd komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem. Da skal du bli forandret og bli som et annet menneske. Når dette skjer og du ser tegnene fra Gud, skal du gjøre det som oppleves som mest naturlig for deg, for Gud er med deg. Du skal dra i forveien ned til Gilgal. Jeg skal komme ned til deg for å ofre til Herren. Det skal brennes offer og ofres for fred. Vent på meg i sju dager. Så kommer jeg, og da skal jeg si deg hva du skal gjøre.»
9-10Da Saul snudde seg for å gå fra Samuel, skjedde det noe med ham: Gud forandret ham og ga ham et annet hjerte. Alle de tegnene som Samuel hadde forutsagt, gikk i oppfyllelse samme dag. Da de kom opp til høyden der filisterne har en hæravdeling, var det en flokk profeter som kom for å møte Saul. Da kom Guds Ånd mektig over ham, og han profeterte midt iblant dem.
11-13Alle de som kjente ham fra før, så at han virkelig profeterte midt iblant profetene. Da sa de til hverandre, «Hva er det som har kommet over Kisjs sønn? Er også Saul blant profetene?» En mann spurte: «Er det da viktig hvem som er profetenes far?» Det ble til et ordspråk: «Er også Saul blant profetene?» Da han var ferdig med å tale profetisk, gikk han opp til høyden.
14-16Sauls onkel, bror til hans far, spurte ham og tjeneren hans: «Hvor har dere vært?» Saul sa: «Vi dro ut for å se etter eslene. Da vi ikke kunne finne dem noe sted, dro vi til Samuel.» Da sa onkelen: «Vær så snill å fortell meg hva Samuel sa til dere.» Da sa Saul: «Samuel sa rett ut at eslene var funnet.» Men han fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om det som gjaldt kongedømmet.
Saul blir valgt til konge17-19Så kalte Samuel folket sammen. De skulle møtes foran Herren i Mispa. Da sa Samuel til Israels folk: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte Israel ut fra Egypt, og Jeg befridde dere fra egypternes grep og ut av grepene til alle de kongerikene som undertrykte dere.’ Men i dag har dere forkastet deres Gud, Han som selv reddet dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere har sagt til Ham: ‘Nei, sett en konge over oss!’ Derfor skal dere nå stille dere fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt.»
20-24Da Samuel hadde fått alle Israels stammer til å komme fram, ble det kastet lodd om hvilken stamme kongen deres skulle komme fra. Loddet falt på Benjaminsstamme. Benjamins stamme måtte tre fram, slekt for slekt, og så ble loddet kastet på nytt. Da falt det på slekten til Matri. Deretter ble Saul, Kisjs sønn, valgt ut ved loddtrekning. Men da de lette etter ham, kunne de ikke finne ham. Derfor spurte de Herren: «Har ikke mannen kommet hit ennå?» Og Herren svarte: «Se, der er han. Han har gjemt seg blant utstyret.» Så løp de bort og hentet ham fram. Da han sto der blant folket, pekte han seg ut ved å være høyere enn alle de andre i Israel. Så sa Samuel til hele folket: «Ser dere denne mannen som Herren har valgt ut til oss? Han skiller seg ut i blant oss!» Så jublet hele folket og sa: «Leve kongen!»
25-27Deretter forklarte Samuel folket om den kongelige lov og rett. Han skrev den ned i en bok og la den fram for Herrens ansikt. Så sendte Samuel alle hjem til seg selv. Saul dro også hjem til Gibea. Noen modige menn ble med Saul fordi Gud hadde rørt ved hjertene deres. Men det var noen som var negative til det som hadde skjedd. De var veldig skeptiske og sa: «Hvordan kan denne mannen redde oss?» Derfor foraktet de ham og ga ham ingen gaver. Men Saul overhørte det og lot som ingenting.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
