1-3I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, kom dette ordet fra Herren til Jeremia: «Gå til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus. Si alt Jeg befaler deg å si til dem. Hold ikke tilbake et eneste ord! Kanskje vil de høre og vende om. Kanskje kan hver enkelt slutte med sitt onde liv, så Jeg kan angre den straffen Jeg ville gi dem og som Jeg har planlagt å føre over dem på grunn av de onde gjerningene deres.
4-6Dette skal du si til dem: Hvis dere ikke vil høre på Meg, så dere lever etter Mine bud og regler, dem som Jeg har gitt til dere, og lytter til tjenerne og profetene Jeg sender til dere, da vil det gå med dere slik det gikk med Sjilo.»
7-9Prestene og profetene og hele folket hørte da Jeremia tale disse ordene i Herrens hus. Da han var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham, grep prestene, profetene og hele folket ham. De sa: «Du skal dø! Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt noe så stygt som at det skal gå med oss som med Sjilo? Hvordan kan du si at denne byen skal legges øde, og ingen skal bo her?» Hele folket stormet mot Jeremia der de var i Herrens hus.
10-11Da fyrstene i Juda hørte om uroen, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus. De satte seg ned ved inngangen til Herrens nye port. Prestene og profetene talte til fyrstene og til hele folket og sa: «Denne mannen fortjener å dømmes til døden. For han har profetert mot denne byen slik dere har hørt med deres egne ører.»
12-13Da talte Jeremia til alle fyrstene og til hele folket og sa: «Herren sendte meg for å profetere alle de ordene dere har hørt, mot folket og mot denne byen. Derfor må dere forandre måten dere lever på til det bedre, og være lydig mot Herren deres Guds stemme! Da vil Herren holde tilbake det onde som er profetert mot dere.
14-16Og nå får dere gjøre med meg slik dere mener er rett. Men dere skal vite for visst at om dere dreper meg, da fører dere uskyldig blod over dere selv, over denne byen og over dem som bor her. For det er helt sant at Herren har sendt meg til dere for å si dere alt dette.» Fyrstene og hele folket sa da til prestene og profetene: «Denne mannen fortjener ikke å dømmes til døden, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.»
17-19Da sto noen menn av landets ledere fram og talte til hele forsamlingen: «Mika fra Moresjet profeterte i Judakongen Hiskias dager. Han talte til hele folket i Juda og sa: ‘Så sier Hærskarenes Herre: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget skal være som de øde høydene i skogen.’ Drepte vel Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham den gangen? Nei, i stedet viste han respekt for Herren og bønnfalt om hjelp! Herren holdt igjen på det onde Han hadde forkynt mot dem. Men vi er i ferd med å påføre oss selv en stor synd.»
20-24Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn. Det var Uria, Sjemajas sønn, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte det samme som Jeremia mot denne byen og mot dette landet. Da kong Jojakim med alle sine mektige menn og fyrster hørte det han sa, forsøkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt. Da sendte kong Jojakim Elnatan, Akbors sønn, og noen andre menn som dro med ham til Egypt. De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som fikk ham drept med sverdet. Liket av ham ble kastet bort blant gravene til alminnelige folk. På tross av denne historien passet Ahikam, Sjafans sønn, på Jeremia, så han ikke ble utlevert til folket og drept.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
