Første Samuelsbok 24 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-7Deretter dro David opp derfra og bodde i festningene ved En-Gedi. Da Saul hadde jagd bort filisterne, fikk han høre at han måtte være på vakt fordi David var blitt sett i ødemarken ved En-Gedi, som ligger ved Dødehavet. Da valgte Saul ut 3000 menn blant alle Israels menn og dro av sted for å lete etter David og mennene hans. De lette øst for Steinbukkfjellene, og der kom de til et inngjerdet område for sauer. Det lå ved veien ved en hule. Saul gikk inn i den for å gjøre fra seg. David og mennene hans oppholdt seg i den samme hulen, men de var skjult innerst inne i hulen. Da Davids menn skjønte at Saul var der, sa de til David: «Nå er dagen kommet som Herren har forutsagt. For Herren har sagt at Han vil la deg få tak på fienden din, så du kan gjøre med ham som du vil.» David krøp bort så han fikk tak i Sauls kappe. Han kuttet et lite hjørne av kappen hans. Etterpå fikk David så dårlig samvittighet fordi han hadde tatt litt av Sauls kappe. Han beklagde seg til mennene sine: «At jeg kunne gjøre noe slikt mot ham som Herren har salvet til konge. Måtte Herren hindre meg i å gjøre ham noe. Han er jo salvet av Herren.»

8-12Med disse ordene klarte han å hindre mennene sine fra å overfalle Saul. Det fikk de ikke lov til. Saul selv gikk bare ut av hulen og beveget seg bort derfra. Da gikk David også ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet til jorden. Ja, han kastet seg ned på bakken, før han fortsatte: «Hvorfor hører du på menn som sier at jeg er ute etter å skade deg? I dag kan du få se at Herren ga meg en mulighet til å drepe deg der inne i hulen. Noen av mennene mine mente også at jeg burde drepe deg. Men jeg ville ikke gjøre det, fordi jeg synes synd på deg og fordi du er valgt ut av Herren til å være salvet til konge. Jeg vil ikke skade den som Herren har valgt ut. For se, her har jeg et hjørne av kappen din i hånden! Da jeg kuttet av dette hjørnet, kunne jeg ha drept deg. Men det gjorde jeg ikke. Da må du vel forstå og innse at jeg ikke har noe ondt imot deg? Jeg har ikke gjort deg noe, men likevel er du ute etter å ta livet mitt.

13-16Måtte Herren være vår dommer. Måtte Han la meg få hevn over deg, uten at jeg selv skal gjøre deg noe. Det er et gammelt ordspråk som sier: fra de onde kommer det ondskap. Jeg vil i hvert fall ikke skade deg. Du som er Israels konge, hvem er det du er ute etter å ta? Har du valgt deg en fiende som aldri ville kunne skade deg i det hele tatt? La derfor Herren dømme mellom meg og deg. Han skal føre min sak og dømme mellom oss, og hjelpe meg til min rett mot deg.»

17-20Da David var ferdig med å si dette til Saul, ropte Saul: «Er det din stemme jeg hører, min sønn David?» Han gråt. Så sa han til David: «Du er mer rettferdig enn jeg er. For du gjengjelde det onde med det gode, mens jeg har gjengjeldt deg med det onde. I dag har du bevist din godhet mot meg. For da Herren ga deg en anledning å drepe meg, gjorde du det ikke. Slik forstår jeg at du ikke ser på meg som en fiende. Måtte derfor Herren gjengjelde deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.

21-23Jeg erkjenner nå at du skal være Israels konge. Israels kongedømme kommer til å bli ditt. Men jeg ber deg nå om at du skal sverge på at du ikke vil utslette slekten min. La navnet mitt få leve videre.» David sverget på det som Saul ba om. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans dro opp til festningen der de holdt til.