1-4Lever ikke mennesket i en kamp på jorden? Slik en slave lengter etter skygge og éndagsarbeider gleder seg til lønnen, slik har livet mitt blitt. Det har vært måneder med skuffelse, og jeg har hatt slitsomme netter. Når jeg legger meg, venter jeg bare på tiden der jeg igjen kan stå opp. Men når jeg er våken, blir kveldene lange. Om natten plages jeg av uro inntil solen står opp.
5-7Kroppen min er dekket av mark. Jeg har skorper som ser ut som sprukken jord. Huden er sprukken og løses stadig opp. Mine dagers liv går fort mot slutten, og dagene avsluttes uten håp. Husk at mitt liv er kort som et pust. Jeg kommer aldri til å oppleve det gode liv igjen.
8-10Nå stirrer du på meg, men snart er jeg borte. Når du da vil feste blikket på meg, så er jeg ikke lenger der. Som skyen oppløses og blir borte, slik blir mennesket borte når det dør. Det kommer ikke tilbake fra døden. Den døde vil aldri mer komme til huset sitt, og han vil bli glemt der han bodde.
11-14Derfor trenger jeg ikke legge bånd på meg, men jeg vil si det jeg vil. Jeg vil snakke om den nød jeg kjenner i min ånd, og jeg vil klage over den bitre sjelen min. Er jeg et hav med et sjøuhyre, siden Du vokter over meg? Jeg søker trøst i sengen min. Men når jeg sover, skremmer Du meg med drømmer og syner som gjør meg forskrekket.
15-16Sjelen min ville heller blitt kvalt enn å leve slik. Det er bedre å dø enn å kjenne på disse lidelsene. Nå har jeg en avsky for livet. Jeg vil ikke leve for alltid. Gå bort fra meg, for dagene mine, livet mitt, er kort som et pust.
17-18Hvilken verdi har et menneske for Deg? Er vel et menneske så viktig for Deg, at du ville gi ham Ditt hjertes oppmerksomhet? Hvorfor skulle Du passe på ham hver morgen? Skulle Du bry deg med å sette ham på prøve?
19-21Hvor lenge må jeg leve? Kan Du ikke bare snu blikket Ditt bort fra meg, og la meg være for meg selv til jeg dør av å svelge mitt eget spytt? Har jeg syndet mot Deg, Herre? Hva har jeg gjort mot Deg? Du vet jo alt, Du som våker over menneskene? Hvorfor er jeg blitt en skyteskive for Deg? Nå er jeg en byrde for meg selv? Hvorfor tilgir Du meg ikke syndene mine og tar bort skylden min? For nå legger jeg meg ned i støvet for å dø. Om Du så leter aldri så nøye etter meg, er jeg ikke lenger å finne.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
