Esekiel 37 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

De tørre beina blir levende

1-3Herrens Ånd kom over meg, og Han førte meg av sted med sin hånd. Han ledet meg ned midt i dalen, som var full av bein. Så lot Han meg gå rundt forbi dem alle. Det var svært mange skjelett som lå der i den åpne dalen – det var bare beina igjen etter disse menneskene, og beina var helt tørre. Herren spurte meg så: «Esekiel, skal disse beina få liv igjen?»

4-6Da sa jeg: «Herre Gud, det kan bare Du vite.» Igjen talte Herren til meg: «Profeter til disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens Ord! Så sier Herren Gud til disse beina: ‘Jeg skal la dere få livsånd tilbake – så dere skal leve. Jeg skal feste sener og la dere få muskelmasse tilbake. Jeg skal dekke dere med hud og la dere bli levende igjen. Dere skal leve! Da skal dere innse at Jeg er Herren.’»

7-8Så profeterte jeg til de tørre beina det Herren hadde bedt meg om å si. Mens jeg profeterte, kom det et brak. Jeg hørte lyden av klapring. Beina trakk nær hverandre, de la seg mot hverandre, bein mot bein. Jeg kunne se hvordan det kom sener og kjøtt på dem, og hvordan det kom hud som dekket dem. Men de var fortsatt ikke levende.

9-10Da sa Han til meg: «Profeter, Esekiel, og si til Ånden: Så sier Herren Gud: ‘Kom fra de fire vindretningene, Du Ånd, og pust på disse drepte, så de kan bli levende igjen.’ Så profeterte jeg slik Han befalte meg. Da kom Ånden inn i dem, og de ble levende. De reiste seg og sto på føttene. Det ble til en veldig stor hær av mennesker.

11-14Da sa Han til meg: «Esekiel, disse beina er hele Israels folk. De sier: ‘Beina våre er tørre, vi er uten håp. Vi er fortapt!’ Profeter derfor til dem og si at Herren sier: ‘Dere Mitt folk, Jeg skal åpne gravene deres og la dere komme fra gravene for å bli ført inn i Israels land. Da skal dere kjenne og innse at Jeg er Herren, når Jeg åpner gravene, Mitt folk, og fører dere tilbake fra døden, da skal Jeg gi dere Min Ånd. Han skal være i dere, og dere skal leve. Jeg skal la dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at det er Jeg, Herren, som har talt til dere, og at det er Jeg som gjør dette.’»

Ett rike, én konge

15-17Igjen kom Herrens Ord til meg: «Og du, Esekiel, ta deg en stav og skriv dette på den: ‘Til Juda og til Israels folk og brødrene deres.’ Så skal du ta en annen stav og skrive på den: ‘Til Josef. Det er Efraims stav, og for hele Israels folk og brødrene deres.’ Så skal du feste stavene sammen, så de blir til én stav. Slik skal de bli til én i din hånd.

18-21Når folket taler til deg og spør: ‘Skal du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?’ skal du svare og si at Herren sier: ‘Jeg skal ta Josefs stav, som er i hånden på Efraim, og Israels stammer, brødrene hans. Jeg skal feste dem sammen med Judas stav, og så skal Jeg gjøre dem til én stav. De skal bli til ett i Min hånd.’ De stavene du skriver på, skal du holde i håndenfor øynene på dem. Så skal du si til dem at Jeg skal ta Israels folk ut fra folkeslagene, hvor de enn har dratt. Jeg skal samle dem fra alle kanter og føre dem inn i deres eget land.

22-24Jeg skal gjøre dem til ett folkeslag i Israel. Én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folkeslag, og de skal ikke deles i to kongeriker igjen. De skal ikke mer gjøre seg urene med avguder, avskyelige gudebilder eller med noen av sine lovbrudd. Men Jeg skal redde dem alle fra der de bor, der de har syndet, og Jeg skal rense dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. Min tjener David skal være konge over dem, og det skal være én som skal være hyrde over dem alle. De skal følge Mine dommer og holde Mine lover og leve etter dem.

25-28Da skal de bo i det landet som forfedrene deres bodde i, og som Jeg ga til Min tjener Jakob. De selv, barna og barnebarna deres skal bo der til evig tid. Min tjener David skal være deres fyrste til evig tid. Jeg skal inngå en evigvarende fredsavtale med dem. Jeg skal la dem komme til dette landet, og der skal de vokse og bli mange. Jeg skal sette Min helligdom midt iblant dem, og der skal den være til evig tid. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Jeg skal bo hos dem. Folkeslagene skal kjenne at det er Jeg, Herren, som velger ut Israels folk og har Min helligdom midt iblant dem til evig tid.»