Romerbrevet 9 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Paulus har nød for sitt folk

1-5Jeg snakker sant og lyver ikke. Min samvittighet og Den Hellige Ånd i meg er vitner på at jeg har en stor sorg og stadig nød i mitt hjerte. Ja, jeg føler slik for mine jødiske brødre og søstre at jeg gjerne hadde blitt skilt fra Kristus og selv gått fortapt, hvis det kunne frelse mitt eget folk. For mitt folk – israelittene – ble utvalgt av Gud, og de er Hans barn. Han har utvalgt dem til en spesiell oppgave, og Han ga dem Moseloven. Han lærte dem hvordan de skulle tilbe Ham, og Han ga dem løftet om frelse. Våre forfedre kom fra dette folket, og det var fra denne slekten at Jesus ble født inn i vår verden. Jesus er over alle, Han er Den evig velsignede Gud. Amen.

Gud har en plan

6-9Har da Gud mislyktes i å innfri sitt løfte til israelittene? Nei, det har Han ikke! For det er ikke alle som stammer fra Israel, som er ekte israelitter. Og heller ikke alle som er etterkommere av Abraham, er ekte israelitter. For det står skrevet: Slekten skal videreføres gjennom Isak. Det vil si at det ikke bare er de som blir født som jøder, som er Guds barn. De som tar imot Guds løfter, blir også regnet som Guds barn. For Isak ble født etter at løftet var gitt: Neste år på denne tiden skal Jeg komme, og da skal Sara ha fått en sønn.

10-13Det samme skjedde med Rebekka, da hun og Isak ventet tvillinger. Da fikk hun høre at Gud hadde en plan for barna. Før de var født og verken hadde gjort godt eller ondt, åpenbarte Gud for henne at: «Den eldste skal tjene den yngste.» Derfor står det skrevet: Jeg elsket Jakob, men Esau hatet Jeg. Det er nemlig Gud som kaller mennesker til oppgaver, og Han velger ikke ut på bakgrunn av deres gjerninger.

14-15Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? På ingen måte! For Gud sier til Moses at det er opp til Ham hvem Han viser godhet: «Jeg skal være nådig mot den Jeg vil være nådig mot, og Jeg skal være barmhjertig mot den Jeg vil være barmhjertig mot.»

16-18Så kommer det da ikke an på menneskers anstrengelser, men på Guds godhet. For Gud sa til farao: «Jeg har reist deg opp og latt deg leve for at Jeg skal vise verden hvilke krefter Jeg har, og slik skal Mitt navn bli kjent over hele jorden.» Dette er et eksempel på at Gud viser barmhjertighet mot den Han vil, og gjør hjertet hardt hos den Han vil.

19Du fristes kanskje til å si: «Hva klager Gud over da, dersom Han har bestemt hvem som skal stå imot Hans vilje?»

20-24Men hør nå her, hvem er du som tror du kan kritisere Gud? Husk at det er Han som er din Skaper, og hvordan kan en som er skapt, begynne å irettesette den som har skapt ham? Det er som med pottemakeren; han har selv rett til å lage en fin vase av leiren og en krukke til å kaste søppel i av den samme leiren. På samme måte har Gud rett til å gjøre det Han vil, med oss mennesker. Selv om Gud viste sitt sinne og sin kraft i Egypt, har Han vist stor tålmodighet med jordens mennesker. Gud har en plan, og Han vil at Hans herlighets rikdom skal bli synlig. Han er full av barmhjertighet, og Han har på forhånd gjort i stand en herlighet for sine barn, det vil si for oss som har takket ja til Hans invitasjonom å tilhøre Ham, både blant jøder og andre folk.

25-26Dette forklares også gjennom profeten Hosea: «De som i utgangspunktet ikke var Mitt folk, vil Jeg kalle Mitt folk. De som ikke var jøder og ikke Mitt folk, de skal bli kalt barn av Den Levende Gud.»

27-29Jesaja roper også ut over Israel: «Selv om antallet på Israels barn er som havets sand, skal bare noen bli frelst. Gud skal fullføre sitt verk. Men menneskene vil la synden blomstre, og når verden begynner å ligne Sodoma og Gomorra, vil Herren snart avslutte sitt verk på jorden.»

30-32Hva skal vi da si? Jo, alle som ikke er jøder og som ikke engang prøvde å bli anerkjent av Gud, har likevel fått anerkjennelse av Gud og er blitt gjort skyldfrie for Ham, ved å tro på Jesus. Men Israels folk, som søkte Guds anerkjennelse (ved å følge bud og regler) har mislyktes. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved å gjøre gode gjerninger og å følge bud og regler. Slik snublet de.

33Det står skrevet: Se, Jeg gir Mitt folk en stein som et fast holdepunkt, men den ble ikke godt mottatt, og de snublet heller i den. Hver den som likevel velger å tro på Han som Gud har gitt, vil ikke bli skuffet.