Første Krønikebok 16 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Velsignelse til folket

1-4Så kom de med Guds ark, kisten med Guds bud, og satte den midt i det teltet som David hadde satt opp for den. Deretter kom de fram med fredsoffer og offer som skulle brennes for Herren. Da David var ferdig med å bære fram disse ofrene, velsignet han folket i Herrens navn. Til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til hver. Han pekte også ut noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, kisten med Guds bud, for å minnes Herrens godhet, for å takke og for å prise Herren, Israels Gud.

5-6Asaf ledet an. Etter ham kom Sakarja, så Je’iel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Je’iel hadde harper og lyrer, men Asaf lagde musikk med cymbler. Prestene Benaja og Jahasiel blåste hele tiden i trompetene foran Guds ark, kisten med Guds bud.

Davids takkesang

7-10Den dagen satte David for første gang Asaf og brødrene hans til å lovprise Herren: «Pris Herren! Påkall Hans navn! Gjør det Han har gjort kjent for folkene blant oss! Syng for Ham, lovsyng Ham! Forkynn alle Hans underfulle handlinger! Gled dere over at dere kjenner Hans hellige navn! Måtte de som søker Herren, få glede i hjertet!

11-13Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans ansikt! Husk de fantastiske handlingene Han har gjort, de under og de dommene Han har felt, dere som er Israels folk, Hans utvalgte folk og slekt, ja, dere som er Jakobs etterkommere.

14-18Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden bestemmer Han. Husk den avtalen Han har inngått med oss til evig tid, de løfter Han ga som skulle vare i 1000 generasjoner. Glem ikke den avtalen Han inngikk med Abraham og med Isak, den loven Han slo fast som Han hadde gitt til Jakob, som en evig pakt for Israels folk, da Herren sa: ‘Jeg vil gi dere Kanaans land. Landet skal dere arve av Meg’,

19-22Da var dere et lite antall fremmede i dette landet. Dere flakket omkring fra et folk til et annet, og fra et rike til et annet, men Herren lot ingen få undertrykke dere. Ja, Han satte konger på plass for Israels folks skyld. Herren sa: ‘Rør ikke dem som Jeg har velsignet, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!’

23-27Syng for Herren, hele jorden! Forkynn evangeliet om Hans frelse fra dag til dag! Forkynn om Hans herlighet og om Hans under blant alle folk. For Herren er stor! Han er verdig all pris. Han skal respekteres og fryktes mer enn alle andre guder. For alle folkenes guder er ingenting. Men Herren skapte himlene. Hans ansikt er preget av prakt og majestet. Der Han er, er det styrke og glede.

28-30Alle stammer og folk, gi Herren ære og makt! Gi Herren den ære som Hans navn har krav på. Bær fram offer og kom inn i Herren nærvær! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet! Skjelv for Ham, hele jorden! Ja, jorden har Han skapt, og den skal ikke rokkes.

31-36La himlene glede seg og jorden fryde seg. La alle folkeslag erkjenne at Herren er konge! La havet buldre med alt som fyller det. La marken og alt som er på den, fylles av glede! Da skal skogens trær juble for Herren, for en dag kommer Han for å dømme jorden. Pris Herren, for Han er god! Hans trofasthet varer evig. Si til Herren: ‘Frels oss, Du vår reddende Gud. Samle vårt folk og befri oss fra fremmede folkeslag. Da kan vi prise Ditt hellige navn. All vår ros skal gå til Deg.’ Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Hele folket sa da «Amen!», og de lovpriste Herren.

Stadig tjeneste ved Guds paktsark

37-42Så lot David Asaf og brødrene hans være igjen foran den hellige kisten med Herrens bud. De skulle ha ansvaret for den. Denne dagen ble oppgavene i tempelet fordelt. Obed-Edom og de mannlige slektningene hans var til sammen 68 personer. De og Hosea skulle være der som dørvoktere. Presten Sadok og mennene hans lot David stå på en høyde, Gibeon, foran Herrens tabernakel. Der skulle de stadig brenne offerdyr for Herren på alteret. Dette skulle skje både morgen og kveld for å gjøre alt det som står skrevet i Herrens lovbok, den Han hadde gitt Israel. Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre som var valgt og pekt ut ved navn, for å prise Herren, fordi Hans trofasthet varer evig. Heman og Jedutun skulle la trompeter og cymbler lyde sammen med de andre musikkinstrumentene som hørte til Guds lovsang. Jedutuns sønner var dørvoktere.

43Deretter dro hele folket bort, hver mann til sitt hus. Også David dro hjem for å ta seg av sitt eget hus.