Første Kongebok 18 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Elias budskap til Ahab

1-6Etter nesten tre år kom Herren igjen til Elia med disse ordene: «Gå og still deg fram for Ahab, så skal Jeg sende regn på jorden.» Så gikk Elia av sted og stilte seg fram for Ahab. Det var en stor hungersnød i Samaria. Ahab sendte bud på han som var øverste ansvarlig for slottet, Obadja. Men Obadja var veldig redd for Herren. For den gangen Jesabel utryddet Herrensprofeter, hadde Obadja gjemt 100 profeter i to huler. Det var 50 i hver, og han hadde sørget for dem med brød og vann. Da hadde Ahab sagt til Obadja: «Dra inn i landet til alle vannkildene og til alle bekkene! Kanskje vi kan finne nok gress til å holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke blir nødt til å slakte noen av husdyrene.» Så delte de landet mellom seg, så de kunne dra gjennom det. Ahab gikk en vei, og Obadja gikk en annen vei.

7-12Da Obadja var på veien, kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på knærne sine og sa: «Er det du, min herre, Elia?» Elia svarte: «Det er jeg. Gå og si til din herre at jeg er her!» Så sa Obadja: «Hvilken synd har jeg gjort, siden du utsetter meg for denne faren? Ahab kan drepe meg for dette! Han har nemlig lett etter deg og spurt etter deg blant alle jordens folkeslag. Folk har måttet sverge på at du ikke var blant dem, og nå vil du at jeg ganske enkelt skal gå å si at du er her? Kanskje du blir borte i det øyeblikket jeg snur ryggen til deg? Kanskje Herrens Ånd tar deg bort til et sted jeg ikke vet om. Hvis jeg sier at du er her, men Ahab ikke kan finne deg, da kommer han til å drepe meg. Jeg har alltid hatt stor respekt for Herren – ja, helt fra min ungdom av.

13-16Har du ikke hørt hva jeg gjorde den gangen Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte 100 menn av Herrens profeter i to huler, 50 i hver, og sørget for dem med brød og vann. Og nå sier du at jeg skal si til Ahab: ‘Elia er her.’ Han kommer til å drepe meg dersom han opplever seg som lurt av meg!» Da sa Elia: «Så sant Hærskarenes Herre lever, kommer jeg sannelig til å møte Ahab i dag.» Da gikk Obadja til Ahab og fortalte ham om Elia. Ahab gikk da for å møte Elia.

17-19Da Ahab så Elia, sa han: «Er det du som fører skade over Israel?» Elia svarte: «Det er ikke jeg som har ført skade over Israel. Det har du og din fars familie gjort ved at dere har sviktet Herren. Dere har tilbedt andre guder. Send derfor bud om at hele Israel skal samle seg hos meg på Karmelfjellet. De 450 Ba’al-profetene og 400 Asjera-profetene som Jesabel lar spise hos seg, må også møte opp der.»

Elia på Karmel

20-24Så sendte Ahab bud omkring blant alle israelittene, og han samlet sammen profetene på Karmelfjellet. Elia sto fram foran hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere prøve å tjene flere guder? Hvis Herren er Gud, så følg Ham, men hvis dere vil tro på Ba’al, så følg ham.» Men folket svarte ham ikke et ord. Da sa Elia til folket: «Jeg, jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Ba’al har 450 profeter. La oss velge ut en okse hver. Profetene deres kan dele den ene oksen opp i stykker og legge den på veden uten å sette fyr på veden. Jeg skal legge den andre oksen på en egen stabel med ved. Heller ikke jeg skal tenne fyr på veden. Så skal dere be til deres gud, mens jeg vil be til Herren. Den guden som da svarer med å sette fyr på veden, Han er Gud.» Da svarte folket: «Det gjør vi.»

25-26Elia sa til Ba’als profeter: «Siden dere er så mange, kan dere være først med å velge en okse og legge den på veden. Så kan dere påkalle guden deres, men ikke sett fyr på veden.» De valgte en okse, la den på et alter bygd av ved, og begynte å be til Ba’al. De ropte og ba fra morgen til middag: «Ba’al, hør oss!» Men de fikk ikke svar. Ingen svarte. De til og med hinket og hoppet rundt alteret de hadde lagd.

27-29Da de hadde holdt på til midt på dagen, sa Elia hånlig til dem: «Dere må rope høyere! Han er jo en gud. Enten tenker han på noe, eller så er han kanskje bortreist? Kanskje han sover og må vekkes?» Da ropte de høyere. De skar seg med sverd og spyd, slik de pleide å gjøre under gudstilbedelsen sin. Blodet rant av dem. Da de hadde holdt på til etter middagstid, kom profetene i ekstatisk tilstand helt til kvelden. Men guden deres svarte ikke, og ingen hørte på dem.

30-32Da sa Elia til hele folket: «Kom hit til meg!» Så flokket folket seg rundt ham. Elia hadde tatt tolv steiner, etter tallet på stammene til Jakobs sønner, og brukt dem til å sette i stand igjen Herrens alter, for det hadde vært ødelagt. Jakob hadde jo fått høre fra Herren: «Du skal hete Israel.» Så lagde han en dyp grøft rundt steinalteret.

33-35Han la veden til rette, delte oksen opp i stykker, la den på veden og sa: «Fyll fire vannkrukker med vann og hell det ut over oksen og over veden!» Så sa han: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det enda en gang. Så sa han en tredje gang: «Gjør det en gang til!» Nå fløt vannet rundt veden, for grøften var blitt fylt med vann.

36-37Da kvelden kom, steg profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, måtte det i dag bli kjent at Du er Gud i Israel, og at jeg er Din tjener. Måtte folket få se at jeg har gjort alt dette fordi Du har sagt det til meg. Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan innse at Du er Herren Gud. Måtte dette gjøre noe med folkets hjerter – slik at de igjen vil tilbe Deg.»

38-40Da lot Herren flammende ild komme ned over veden og oksen. Den brant opp både oksen, veden, steinen som det lå på og til og med jorden under steinene. Flammen slukte også opp vannet i grøften. Da folket så det, falt de ned på sine knær og sa: «Herren, Han er Gud! Herren, Han er Gud!» Elia sa til dem: «Grip Ba’al-profetene! La ikke en eneste en av dem slippe unna!» Så grep de dem, og Elia førte dem ned til Kisjonbekken, og der lot han dem bli drept.

Herren sender regn

41-43Etter dette sa Elia til Ahab: «Dra opp og spis og drikk, for jeg hører lyden av et kraftig regn.» Ahab spiste og drakk, men Elia gikk opp til toppen av Karmel. Der bøyde han seg til jorden med ansiktet mellom knærne. Han sa til tjeneren sin: «Gå nå opp og se ut mot havet!» Så gikk han opp og så, og han sa: «Det er ingenting der.» Sju ganger ba Elia tjeneren sin om å gjøre dette.

44-46Men den sjuende gangen sa tjeneren: «Jeg ser en liten sky som stiger opp fra havet. Den er ikke større enn knyttneven til en mann.» Så sa Elia: «Gå opp til Ahab og be ham dra av sted så han ikke blir hindret av regnet.» Innen kort tid var himmelen helt svart av skyer. Det begynte å blåse og kom et kraftig regnvær. Ahab kjørte vognen sin av sted til Jisre’el. Herrens hånd kom over Elia, og han løftet opp kjortelen og festet den om livet. Så sprang han i forveien for Ahab helt til inngangen til Jisre’el.