1-3I det attende regjeringsåret til kong Jeroboam ble Abia konge over Juda. Han var konge i Jerusalem i tre år. Moren hans var Ma’aka, og hun var datter av Uriel fra Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam. Abia stilte opp til kamp med en hær av 400 000 mektige krigere. Men Jeroboam dro også opp og stilte opp til strid mot ham med 800 000 mektige krigere.
4-7Så stilte Abia seg opp på Semarajimfjellet i Efraims fjelland og sa: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israels folk! Dere vet godt at Herren, Israels Gud, ga David og sønnene hans herredømmet over Israel til evig tid. Dette var en avtale og et løfte. Men Jeroboam, Nebats sønn, en tjener for Salomo, Davids sønn, sto likevel fram og gjorde opprør mot sin herre. Flere dårlige og onde menn samlet seg om Jeroboam, og de satte seg opp mot Rehabeam, Salomos sønn. Den gang var Rehabeam ung og uerfaren, og han maktet ikke å stå imot dem.
8-9Nå sier dere at dere skal stå imot Herrens kongedømme, det som er i Davids sønners hånd, fordi dere er så mange. Sammen med dere har dere de gullkalvene som Jeroboam lagde til å være guder for dere. Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Har dere ikke selv innsatt deres prester, akkurat som folkene i andre land driver med? Er det ikke sånn at hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å bli innviet, han blir prest for alt dette som ikke er guder?
10-12Men for oss er Herren, Israels Gud, vår Gud, og vi har ikke forlatt Ham. De prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene har fortsatt sin plikt og prestetjeneste. Hver morgen og hver kveld ofrer de på veden ved Herrens alter. Det er som en duftende røkelse for Herren. De legger også skuebrødet fram på bordet som er lagd av rent gull, og lysestaken av gull med de lampene som hører til, får de til å brenne hver kveld. For vi holder alt det Herren vår Gud har befalt, men dere har forlatt Ham. Se nå, Gud selv er med oss. Vi bøyer oss for Ham som er Herre. Prestene Hans kommer med gjallende trompeter for å blåse signal om å gå til kamp mot dere. Å, Israels folk, sloss ikke mot Herren, deres forfedres Gud, for dere skal slett ikke lykkes!»
13-14Men i mellomtiden hadde Jeroboam fått deler av hæren til å gå rundt så de kom på baksiden og kunne angripe judeerne– de som kommer fra Judas stamme – både forfra og bakfra. Da Juda så seg rundt, ble de overrasket over at de hadde angripere på to kanter, og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene. Så satte de i et krigsrop. Idet Judas menn ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israels hær bli slått ned rett for ansiktet til Abia og Juda.
16-17Israels folks soldater flyktet fra Juda, og Gud lot Juda vinne. Da slo Abia og folket hans dem ned og påførte dem et stort nederlag. Hele 500 000 menn falt den dagen i slaget.
18-20Slik ble Israels folk overvunnet, og Judas folk fikk styrke, fordi de stolte på Herren sin Gud. Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel, Jesjana og Efron. Han tok også landsbyene som hørte til, og Jeroboam kom aldri tilbake til makten så lenge Abia levde. Herren lot også Jeroboam dø.
21-22Men Abia ble en mektig mann. Han giftet seg med 14 koner og fikk 22 sønner og 16 døtre. Det som ellers er å si om alt det Abias utrettet, både det han sa og det han gjorde, er skrevet ned i historieverket til profeten Iddo.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
